– Dette er en indikasjon på at partiene sliter litt med å markere seg i skolepolitikken, sier Terje Hansen, forsker på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

– Det er to partier spesielt som profilerer seg på skole i valgkampene. Høyre og SV. Tallene gjenspeiler for så vidt at man forbinder Høyre med skole, sier Hansen.

– Vi er best

I Høyre er man glad for at partiet troner på toppen av tillitsbarometeret.

– At vi har størst tillit forplikter, men knapt 17 prosent var da lite likevel, sier nestleder i oppvekstkomiteen, Ragnhild Stolt-Nielsen.

– Vi har kjørt en ganske konsekvent skolepolitikk over tid, derfor er det ikke unaturlig at vi har størst tillit. Vi har den beste skolepolitikken og det burde flere være enige i, sier Stolt-Nielsen.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne i Bergen, Silje Christensen, mener det alt annet enn at Høyre er størst, vil være en fallitterklæring for de politiske rivalene.

– Selvsagt skal Høyre være størst. De sitter med makten og gjennomføringsevnen i Bergen, sier hun.

At vet ikke-gruppen utgjør nesten halvparten av velgerne er ikke veldig overraskende for UiB-forsker Hansen.

– Man ville nok fått en stor vet ikke-gruppe også på andre spørsmål om lokalpolitikk, med unntak av samferdsel som alle mener noe om.

– Mye politikerstøy

Verken Silje Christensen eller Ragnhild Stolt-Nielsen synes særlig mye godt om at bare halvparten av de spurte flagger hvilket parti de har mest tro på i saken.

– Tatt i betraktning av hvor viktig skole er for de fleste, burde flere ha gjort seg opp en mening om dette, sier Stolt-Nielsen.

Forklaringen på at det er slik, kan de to skolepolitikerne derimot ikke enes om.

– Jeg tror det skyldes en lang og til dels forvirrende skoledebatt. Folk synes nok det kan være vanskelig å skille partiene. Det har vært mange innspill i en helt nødvendig debatt, men det er ikke sikkert at debatten har bidratt til å klargjøre, sier Stolt-Nielsen.

Silje Christensen på mener media har et stort ansvar for velgernes ubesluttsomhet.

– Media gir et inntrykk av at det er krise i norsk skole. Det er jeg veldig uenig i. Vi er vitne til en krisemaksimering som ikke stemmer. Utfordringer er det ja, men ingen krise, sier hun.

Ragnhild Stolt-Nielsen på sin side, peker på seg selv og sine.

– Det har kanskje vært litt mye støy fra oss politikere. Vi har nok vært opptatt av både å ta ære og fordele skyld. Det er ikke sikkert det er så opplysende, sier Stolt-Nielsen.

Politisk måtehold

– Det har jo blitt tegnet en kriseforståelse av skolen, men jeg har tro og håp om at tilliten til KrFs skolepolitikk vil øke i løpet av tiden som kommer og i hvert fall i løpet av perioden, sier Bergens skolebyråd Tomas Moltu i en kommentar til målingen hvor KrF ikke kommer spesielt godt ut.

Og selv om han ikke nødvendigvis slutter seg helt og fullt til kriseforståelsen av norsk skole, mener han debatten har vært nyttig.

– Jeg har egentlig ønsket debatten velkommen. Vi har fått belyst de problemene som er i skolen og det er positivt, sier Moltu.

Skolebyråden tror usikkerheten blant velgerne skyldes politisk måtehold,

– De politiske lederne og partier har vært litt forsiktige med å gå ut med klare svar på de utfordringer skolen har, sier Moltu.

Det mener han er en fornuftig strategi.

– Saken er såpass kompleks at man trenger en viss dybdeforståelse av de utfordringer vi har i skolen, før det konkluderes.

HØYRE: - Vi har kjørt en ganske konsekvent skolepolitikk over tid, derfor er det ikke unaturlig at vi har størst tillit, sier nestleder i oppvekstkomiteen, Ragnhild Solt-Nielsen.
HØYRE
AP: - Selvsagt skal Høyre være størst. De sitter med makten og gjennomføringsevnen, sier Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne i Bergen.
Arbeiderpartiet