— Det er klart at dette blir et helt annet område med et gigantisk høyhus. Det vil ta lys og utsikt fra både skolen og allmenningen, sier rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Gerd Tinglum.

Hun er opprørt over planene om å bygge en 15 etasjers boligblokk ytterst på Mølleneset, like foran høyskolens planlagte nybygg.

SLIK BLIR DET: Bystyret har nå godtatt dette høyhuset på tomten. Huset vil skygge for den Snøhetta-tegnede Kunsthøyskolen som skal bygges på tomten bak, mener Statsbygg.

Protestbrev

Bystyret har gitt utbygger Svein Kjelstrup-Olsen dispensasjon fra områdeplanen, slik at han kan bygge høyhus på tomten ned mot Store Lungegårdsvannet.

Dette har fått flere naboer til å reagere. Blant dem er Statsbygg, som skal bygge den nye Kunsthøgskolen. De har sendt brev til kommunen med sterk protest mot vedtaket, som ble gjort i strid med byrådet og fagetatens anbefaling.

— Vi er veldig misfornøyd med dette vedtaket, bekrefter regiondirektør Torbjørn Nævdal i Statsbygg.

Les også:

Han reagerer først og fremst på at politikerne har gitt dispensasjon fra sin egen områdeplan.

— Dette handler om forutsigbarhet. Vi og andre utbyggere i området har i mange år forholdt oss til den planen som var vedtatt. Så forandrer man bare innholdet for én aktør. Det er veldig uheldig, sier Nævdal.

Vurderer spleise-avtale

Han mener høyhuset vil få store konsekvenser for Kunsthøgskolen.

— Det handler om visuelle forhold, og at det vil skygge for området, sier han.

Nævdal minner i brevet kommunen om at Statsbygg har inngått en utbyggingsavtale med kommunen. Der forplikter Statsbygg seg til å ta sin del av kostnadene for å opparbeide den såkalte Kunstallmenningen, som skal bli et offentlig rom fra Kunsthøgskolen ned mot sjøen.

I 2009 var kostnadene til å anlegge disse frirommene anslått til 28 millioner kroner.

— Det var en avtale som ble gjort under forutsetningen av bestemmelsene av områdeplanen. Nå vil altså kommunen bryte med disse forutsetningene, sier Nævdal.

— Kan det bli aktuelt for dere å bryte med avtalen?

— Vi har ikke tatt stilling til det. Men det er helt klart noe vi vil vurdere.

- Alternativer er verre

Asle Wingsternes (H), leder i komité for miljø og byutvikling, gikk i bresjen for vedtaket om å gi Kjelstrup-Olsen dispensasjon, som ble vedtatt med Høyre, Frp og Aps stemmer. Han mener at det ikke kan komme som et sjokk at en utbygger får dispensasjon fra en plan.

— Enhver tiltakshaver kan fremme sin egen reguleringsplan. Så er det vår oppgave å vurdere den, og sammenligne med alternativet, sier han.

— Men hva er poenget med en overordnet plan, da?

Les også:

— En områdeplan gir føringer, men det er fullstendig mulig for en enkeltaktør å fremme en egen reguleringsplan og søke dispensasjoner.

Wingsternes mener at det var nettopp hensyn til sikt og lysforhold som gjorde høyhus mer attraktivt.

— Det er ikke slik at tomten ville stått ubygd hvis vi hadde sagt nei til høyhus. Da ville utbygger kunne bygget opptil syv etasjer i full bredde. Det ville gitt en vegg ved vannkanten, og gjort Kunsthøgskolen enda mer usynlig, sier Wingsternes.

Han viser til at også Byantikvaren anbefalte høyhus-løsningen, fordi det vil gi et rom rundt bygget og et åpent kulturmiljø mot Møllendalselven.

Fylkesmannen må megle

Det er en argumentasjon som rektor Tinglum har null forståelse for.

— Jeg skjønner ikke den begrunnelsen i det hele tatt. I områdeplanen er det høyskolebygget som er i sentrum. Nå ender det bak et høyhus, sier hun.

Fylkeskommunen har allerede slått fast at den opprettholder sin innsigelse mot høyhuset. Det betyr at saken går til megling hos Fylkesmannen. Dersom man ikke kommer til enighet der, er det regjeringen som må avgjøre saken. Det betyr at det fortsatt kan ta tid før denne saken er endelig avgjort.

— Det er utbygger som tar risikoen og har tålmodighet i denne saken. Vi må bare avvente hva som blir resultatet sier Wingsternes.

PLANEN: Slik ble områdeplanen for Møllendal presentert i 2010. Kunsthøgskolen til høyre, med tomten til Kjelstrup-Olsen ytterst på neset.