KARI PEDERSEN

— Høyhus på Hegreneset og Laksevågneset kan forsterke fjellsidene og møtet med sjøen, sier sjefarkitekt Astrid Rongen i plan og miljøetaten i Bergen kommune.

Rongen har vært prosjektleder for høyhusutredningen i Bergen. I går presenterte hun en foreløpig konklusjon for deltakerne på konferansen om byens sjøfront.

Prosjektlederen lanserer seks mulige plasseringer av høyhus sentralt i Bergen og langs sjøfronten.

  • Nygårdstangen - hele strekningen fra trafikkmaskinen og inn til Strømgaten
  • Dokken - området rundt Jusbygget og ut mot Hurtigruteterminalen og containerhavnen.
  • Sejersbjerget - oppunder høydedraget.
  • Møllendal - under Kronstadhøyden, men ikke på andre siden av Møllendalselven.
  • Hegreneset
  • Laksevågneset

Landskap og trafikk

En lang rekke kriterier har ligget til grunn for å utpeke nettopp disse seks områdene.

Plassert her vil høyhus ta vare på byens landskap. Dalførene holdes åpne og nybyggene har naturens høyder i ryggen.

Videre kan høyhusene akkurat her utvikle Bergens merkevare uten å komme i konflikt med byens kulturhistoriske kvaliteter.

Høyhusene egner seg best i strøk av byen som har behov for ny identitet, slik som de store arealene langs sjøfronten som står klare for utbygging.

Et viktig krav for å bygge høyhus er tilgjengeligheten. I Wien er dette formulert som at høyhus ikke skal ligge mer enn 300 meter unna offentlig transport, påpekte Astrid Rongen i går.

Hegreneset, Sejersbjerget og Møllendal får bare delvis bestått på kravet om tilgjengelighet.

Nei til Jonsvoll og Nøstet?

Utgangspunktet for den snart avslutte høyhus-utredningen er den store lysten til å bygge høyere i Bergen sentrum enn gjeldende planer gir rom for.

I kommunedelplan for sentrum er maksimal byggehøyde satt til 27 meter. Det betyr normalt ni etasjer. Nybygget til Bergens Tidende i Krinkelkroken holder seg akkurat under denne grensen.

I Bergen skal altså hus over ni etasjer regnes som høyhus. Også bebyggelse som rager mer enn tre etasjer over omgivelsene, skal bli særlig strengt vurdert.

En rekke høyhus-prosjekter har vært lansert i sentrum de siste årene. Flere av disse vil få tommelen ned i den politiske prosessen, dersom anbefalingene fra høyhus-utredningen skal gjelde.

Det gjelder Jonsvollskvartalet, der Ole Jan Strønen vil bygge 17 etasjer til værs. Jonsvollkvartalet ligger i et dalføre ned mot Nøstet, utenfor høyhus-området på Dokken.

Det samme gjelder høyhuset på 14 etasjer som Neumann Bygg vil reise i Nøstegaten. Også dette ligger i et dalføre utenfor høyhus-området.

Heller ikke Entra Eiendoms 20 etasjer høye kontorbygg på Nonneseter befinner seg innenfor et høyhus-område.

Det gjør derimot høyhuset til Veidekke Eiendom i det såkalte Ørnenkvartalet. Ørnen-bygget er en kombinasjon av næringsbygg og leiligheter.

Veidekke har fått avslag på sin byggesøknad, men forbereder nå en klagesak til politikerne, opplyser Odd Pedersen.

UTENFOR: I Jonsvollskvartalet har Ole Jan Strønen søkt om å få bygge 17 etasjer til værs. Høyhus-utredningen vender tommelen ned for høyhus i denne delen av sentrum.<br/> TEGNING: BJERK & BJØRGE AS
UTENFOR: Tårnet til Neumann på Nøstet ligger utenfor det foreslåtte høyhus-området. <br/> TEGNING: ABO AS