Familien til Nathan Eshete (7) går nå til søksmål mot staten i håp om å få bli i Norge.

— Det er vårt eneste håp om å få bli, sier Nathans far Asfaw.

Advokat Arild Humlen, leder av Advokatforeningens prosedyregruppe, har sagt ja til å bistå familien. Allerede i morgen vil han gå i gang med å utforme stevningen mot staten. En eventuell rettssak vil neppe bli behandlet før tidligst til høsten.

Humlen vil også be om en midlertidig forføyning av utkastelsesvedtaket, slik at familien Eshete kan bli i landet, dersom rettsvesenet samtykker til å behandle saken.

— Vi mener vi har en god sjanse til å vinne frem. Hvis ikke vi ikke trodde det, hadde vi ikke tatt denne saken, sier Humlen.

Prosedyregruppen har hittil vunnet fem av de syv utlendingssakene de har engasjert seg i.

Vil gjelde mange saker

2. mai kom Høyesterett med en dom som kan bli avgjørende for om Nathans familie får bli i Norge eller ikke.

Sjansen for at Nathan-saken havner i retten har ifølge Humlen økt betydelig, etter en høyesterettsdom fra 2. mai. I dommen heter det at domstolene skal kunne bevisvurdere relevante elementer som er dukket opp etter endelig vedtak i Utlendingsnemden (UNE).

Dermed flyttes skjæringspunktet for hva retten kan ta stilling til fra datoen UNE fattet sitt endelige vedtak.

— Høyesterett legger her opp til at domstolene vil kunne behandle alle nye utviklinger siden UNEs endelige vedtak i nåtid. På den måten fanger man oppe en rekke faktorer, som kan endre seg over tid, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), som har jobbet med Nathan-saken.

Han tolker også dommen dit hen at domstolene vil gis større muligheter til å overprøve forvaltningens skjønn i enkeltsaker.

Han sier at eksempelvis beskyttelsesbehov, politisk utvikling i hjemlandet, og tilknytning til riket vil være faktorer som er i konstant endring.

— Dette er en gledelig dom for Nathans familie, men vil også påvirke andre utlendingssaker som havner i rettsvesenet, sier Martinsen.

- Prinsipielt viktig

Dommen fra Høyesterett omhandler en srilankisk familie som kom til Norge i 2007, ett år etter deres ni år gamle sønn ankom landet. Mor, far og søster fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse både UDI og til slutt UNE i 2010, mens sønnen fikk tildelt norsk statsborgerskap i 2011. Samtidig mistet han også sitt srilankiske statsborgerskap.

Familien saksøkte staten for krenkelse av retten til familieliv, men tapte både i tingretten og lagmannsretten, med begrunnelse at sønnens statsborgerskap var endret etter UNES endelige vedtak, og dermed ikke kunne prøves i retten.

Dette mener Høyesteretts flertall er urimelig. I den ferske dommen heter det at retten ikke kan legge til grunn at sønnen fortsatt har fri tilgang til Sri Lanka, i lys av det endrede statsborgerskapet. Derfor oppheves dommen fra lagmannsretten.

— Det er en prinsipiell avgjørelse, som i veldig stor grad endrer barns posisjon i forbindelse med rettslige prøvinger. Her er det viktige elementer som kan få betydning for Nathan og familien hans, sier advokat Arild Humlen.

— Blant annet blir det en kraftig styrking av vurderingen av et barns tilknytning til riket, legger han til.

ENGASJERT: Aleksander (8) var blant de mange barna som ville gi sin støtte til Nathan og andre i samme situasjon.
ØRJAN DEISZ