— Det er en lettelse for alle at denne saken er løst. Nå må vi spole tilbake til konfliktens start og leve med avtalen slik vi gjorde før 1998. Vi har vært uenige om hvordan avtalen skal oppfattes, men nå har altså retten sagt sitt, sier Hendrik Jan Fasmer.

Han er en av vinnerne i arvestriden som startet i august for fire år siden. 10. oktober kom nemlig avgjørelsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget ser ingen grunn til å sette dommen i Gulating lagmannsrett til side og avviser derfor ankesaken. Søskenavtalen gjelder fremdeles.

Hendrik Jan Fasmer mener det er umulig å slå fast hvor store verdier som ligger i eiendommen, men BT vet at familiemedlemmer har snakket om summer på omkring 20 millioner kroner.

Avtalens opphavsmann, Hans B. Fasmer døde i 1961, men før den tid rakk han å fortelle sine etterkommere hvordan han ønsket at familien skulle ivareta arven, Alvøen gård. De etterkom hans ønske, og i 1971 ble den såkalte søskenavtalen signert.

Hovedbudskapet i avtalen er at Alvøen gård skal gå i arv til familiens eldste, men at dersom noe av gården blir solgt ut av familien, skal inntektene da deles på alle søskenene.

Ettersom Hans B. Fasmer og hans kone Frieda Fasmer hadde fem barn, består familien i dag av fem grener.

9,8 millioner fordelt så langt

Fra 1971 til 1998 levde de fem grenene fredelig med søskenavtalen, og 9,8 millioner kroner ble fordelt mellom dem i samsvar med avtalen. Men siden høsten 1998 har fire av grenene ikke sett verken penger eller regnskap slik de mener å ha krav på.

Den ene grenen, barna av den eldste av søskenene Jan H. Fasmer og hans kone Liv Fasmer, mener nemlig at søskenavtalen ikke lenger bør gjelde.

De mener den er grunnlovsstridig. Dette har de hevdet siden deres mor, Liv Fasmer, døde i august 1998.

Denne grenen består av til sammen fire gjenlevende søsken, og det er de som har kontroll på Alvøen gård nå, men ingen ønsker å kommentere Høyesteretts avgjørelse i saken.

— Du får ingen kommentar herfra, ikke nå, sier den eldste gjenlevende, Didrik J. Fasmer, gjennom sin kone på telefon fra BT.

Stemningen mellom de to partene i konflikten har vært mildt sagt dårlig siden det hele startet i 1998.

Men nå som saken er avsluttet, forventer de fire greinene av familien som har vunnet saken, til sammen 12 personer, at Didrik J. Fasmer og hans søsken gjør opp for seg. De regner med at rettssakens tapere betaler det de skylder for tomter som er blitt solgt de siste fire årene, og at de igjen gir resten av familien innsyn i regnskaper og andre viktige papirer. For sikkerhets skyld har de satt advokat på saken allerede.

En selvfølge at de gjør opp

— Vi vet ikke hva som er blitt solgt unna disse fire årene, men det er sikkert noen tomter. Vi tar det som en selvfølge at de tar konsekvensene av avgjørelsen som nå er kommet, og gjør opp for seg. Men dette får vi ta internt. Vi er veldig lojale i familien, skjønner du, og jeg forstår ikke at dette har offentlighetens interesse, sier Hendrik Jan Fasmer.

Ifølge ham handler ikke denne saken så mye om penger, men mer om prinsipper.

— Det er ikke de helt store verdiene å snakke om. Dette handler mer om at vi mener at søskenavtalen fortsatt skal gjelde, sier han.

— Jeg kan ikke forstå annet enn at den store eiendommen må være verd mangfoldige millioner.

Tar jeg feil da?

— Det er sikkert noen verdier igjen, men det blir ikke de store summene. Det er en stor familie, vet du, sier Hendrik J. Fasmer.

Han ønsker ikke oppmerksomhet rundt denne saken, men mye tyder på at siste ord i arvestriden ikke er sagt. Nå skal fire års virksomhet nemlig gjøres opp i familien.

fakta/Fasmer-striden

Ankende part: Arvingene etter Jan H. Fasmer: Hans B. Fasmers dødsbo, Didrik J. Fasmer, Cecilie Parmann, Jan Hendrik Fasmer og Bente M. Notaras

Motpart: Arvingene etter søskenene Henrik, Magda, Hans og Fredrik Fasmer: Karen F. Waahler, Jussy F. Hammerich, Hendrik Jan Fasmer, Cathy Baumann, Claus Wittusen, Harald Wittusen, Dag Fasmer Wittusen, Elin Wittusen, Bjørn D. Fasmer, Fredrik Fasmer og Per Fasmer