Rundt en halv kilometer fra Trengereid stasjon dingler to karer høyt oppe i veggen. En jevn dur starter, og i steinstøvskyen som stiger til værs, lager trykkluftsboret små, men dype hull.

Klatrerne fra Mesta er med på et storstilt og kontinuerlig sikringsarbeid. Året rundt bakser de rundt i fjellsidene langs jernbanene i Norge for å feste fjell og trygge NSBs togpassasjerer. I fjor gikk det 33 små og store ras på Bergensbanen og Flåmsbanen. Prognosen var 39 ras.

Vårrengjøring

I fire uker i mars og april er strekningen Arna-Voss stengt mellom klokken 9.30 og 14 for å vedlikeholde og rassikre jernbanelinjen.

Bortover linjen er det flere arbeidslag. Noen drenerer, andre setter opp svære fangnett, fjellsider blir rensket, og atter andre skifter ut kjøreledninger og sjekker teknisk anlegg.

55 millioner kroner er satt av til dette langs Bergensbanen i år. De tre foregående årene ble det brukt 73 millioner.

— Det har vært en god vinter for rassikring. I lavlandet har det vært lite snø, så vi har hatt prosjekter gående hele vinteren, sier prosjektleder Karl Morten Undal i Jernbaneverket.

FØLGER MED: Jernbaneverket kartlegger og patruljerer jernbanestrekninger jevnlig. - Det er klart vi følger med, sier prosjektleder Karl Morten Undal i Jernbaneverket.
BJØRN ERIK LARSEN

Legger seg i selen

Ved Trengereid overdøver støvet lukten av skogbunn. Klatrerne borer med jekk og tålmodighet inntil fire meter dype hull inn i fjellet, dypt nok til at stag og lim kan feste den løse fjellblokken til grunnfjellet bak.

Mosedotter og steiner løsner med jevne mellomrom og raser de rundt 30 meterne ned mot jernbanelinjen nedenfor. Ikke noe å snakke om, ifølge Nils Erik Kvist, som hang rundt 600 meter over bakken i Årdal i høst.

— Vi er vant til høyder, og sikkerheten er den samme om det er ti eller hundre meter, sier Kvist som har jobbet med rassikring i Mesta i fem år.

- Hvordan vet dere fjellet ikke vil løsne mens dere borer?

— Vi ser og hører det på fjellet om det kan løsne mens vi borer. Det kan se dramatisk ut, men er enkelt når man er vant til det.

Venter 30 ras i år

Vind og regn kan være en katastrofal kombinasjon, og mer ekstremvær vil være en utfordring for jernbanen i fremtiden. Prognosen for 2014 er 30 ras.

Karl Morten Undal i Jernbaneverket understreker at mange av rasene er små. Alle «steinfall mot linjen» registreres som et ras.

Ved Trengereid var varskuet en stein som løsnet og landet på jernbanelinjen i februar. Påfølgende kartlegging viste at en steinblokk var ustabil.

— Det trenger ikke være dramatiske hendelser som ligger bak krevende arbeid, sier Undal.

Fjellsider i stadig endring

Men av og til er det nettopp det: 6. oktober dundret 200 tonn stein over jernbanen ved Ørneberget. Strekningen var stengt i en uke, og raset har hittil kostet 7,5 millioner kroner. Regningen vil trolig ende på 14 millioner.

Etter påske starter det store arbeidet med å rassikre fjellsiden der raset gikk. Dette får trolig ingen konsekvenser for togtrafikken, siden snøoverbygget ble bygget opp igjen i høst.

— Dere jobber mye med rassikring. Hvorfor skjer det ras likevel?

— Strekningen til Vossebanen ble laget i 1883. Mye skjer i årenes løp med skog og fjell. Samtidig opplever vi mer ekstremvær, sier Undal.

I SELEN: - Brudeferden i Hardanger møter anleggsarbeidet, sier BTs fotograf og tar på seg klatreselen. 30 meter fritt fall er ikke for pyser. Nils Erik Kvist (til v.) og Lars Gjerde er vant til høyder.
BJØRN ERIK LARSEN
VEDVARENDE ARBEID: Å sikre seg helt mot ras er neppe realistisk, men Jernbaneverket har som mål å redusere hyppigheten så mye som mulig.
BJØRN ERIK LARSEN
30 METER NED: Nede på jernbanelinjen passer sikkerhetsleder Frank Risdal på denne jordingstangen. Hvis noen i Bergen setter på strømmen ved et uhell, kortslutter stangen. Da kan Risdal slå alarm.
BJØRN ERIK LARSEN
VED TRENGEREID: En stein løsnet fra fjellsiden tidligere i vinter. Kartlegging viste at fjellblokken er ustabil. Nå fester Nils Erik Kvist (til v.) og Lars Gjerde den til grunnfjellet.
BJØRN ERIK LARSEN