«Sleipner»-kaptein Sverre J. Hagland førte hurtigbåten på grunn. For det er han dømt til betinget fengsel i et halvt år. Hovedansvaret for det tragiske forliset er likevel ikke plassert.

Med mindre Høyesterett sier noe annet, kommer den rutinerte, og nå uføretrygdete hurtigbåtkapteinen til å stå igjen som «Sleipner»-tragediens eneste syndebukk.

Det blir feil.

Det hersker liten tvil om at kapteinen navigerte for mye på rutine og magefølelse like før «Sleipner» traff Store Bloksen den mørke høstkvelden for fire år siden. Gulating lagmannsrett beskriver håndverket hans som «klart uaktsomt». Det var likevel langt fra Sverre J. Haglands skyld at så mange menneskeliv som 16 gikk tapt.

Det var overhodet ikke Haglands feil at «Sleipner» hadde store konstruksjonsmessige svakheter. Hurtigbåten var rett og slett ikke konstruert for å tåle en grunnstøting i høy fart, og i dårlig vær. Det var heller ikke kaptein Haglands ansvar at «Sleipner» var utstyrt med redningsutstyr som var totalt uegnet under de rådende værforholdene på Sletta 26. november 1999. Kapteinen hadde all grunn til å tro at han førte et hypermoderne fartøy med et avansert og sikkert redningsutstyr.

Slik var det ikke. I virkeligheten var «Sleipner» en sikkerhetsrisiko hvis noe gikk galt.

HSD ble plassert på tiltalebenken, sammen med Sverre J. Hagland. I motsetning til kapteinen, er selskapet frifunnet i to rettsinstanser. Det vekker harme hos pårørende, etterlatte og overlevende. HSD ble en naturlig skyteskive etter hvert som grove mangler ble avdekket etter forliset. Rederiet har sviktet på flere områder, men fire år etter forliset er bildet blitt mer nyansert. Hvordan kunne HSD være i stand til å håndheve og etterleve et regelverk som Sjøfartsdirektoratet selv har store problemer med å definere? For de fleste nøytrale som har fulgt «Sleipner»-saken tett i fire år, er det mer og mer blitt klart hvilken betydelig rolle direktoratet har spilt.

Sjøfartsdirektoratet godkjente og sertifiserte «Sleipner». Og det var det samme direktoratet som gikk god for at redningsutstyret om bord var tilfredsstillende. I to rettsinstanser er direktoratets inspektører blitt drevet fra skanse til skanse. Det er avdekket en lettbenthet som ikke burde forekomme, aller minst hos en kontrollmyndighet som skal påse at frakt av passasjerer langs en værhard norskekyst er trygg.

Politiet i Hordaland gikk inn for at både Sjøfartsdirektoratet og HSD burde straffes. Riksadvokaten fant senere ingen lovhjemmel for å påstå straff for direktoratet. Slik har den mest sentrale aktøren i «Sleipner»-skandalen gått fri.

Sunnhordland tingrett gikk i sin dom fra fjor langt i å antyde at Sjøfartsdirektoratet hadde sviktet sin oppgave. Det samme gjør Gulating lagmannsrett. Retten peker på tåkete regler, og at direktoratet selv ikke har vært i stand til å forklare hvordan HSD burde ha håndhevet dem. I et brev innrømmer direktoratet: «Det vil imidlertid alltid være en skjønnsmessig vurdering hvor omfattende opplæringen bør være. Vi ser imidlertid også at vårt regelverk på dette området ikke er tilstrekkelig klart med hensyn til hvilke krav som stilles til nivået på opplæringen».

Stort klarere kan det ikke sies. For alle som mistet sine kjære i forliset, er dette ingen trøst. Det er ingen tvil om at også Sjøfartsdirektoratet burde ha vært dømt. Tilliten til direktoratet er betydelig svekket. Det er svært alvorlig i en sjøfartsnasjon som vår.

Lagmannsrettens dom er ellers et klart spark mot Sunnhordland tingretts vurdering av kapteinens aktsomhetsgrad. Sverre J. Hagland ble blankt frifunnet i tingretten, mens samtlige syv dommere i lagmannsretten mente at han hadde opptrådt «klart uaktsomt».