KJERSTI MJØR

Lag på lag med sommerkjoler, jungelbukser, florlette skjorter. Kofferten ligger som en åpen bok på stuebordet i Marken. Chiku Ali skal reise hjem.

— Å komme til Samumba er paradis for meg. Der blir drømmen virkelig, forteller hun.

Den vesle landsbyen i Tanzania ligger mellom kaktuser og baobao-trær i et steinete, knusktørt steppelandskap, fjernt fra luksus som innlagt strøm og vann.

— Samumba ser nesten ut som Sotra. Steinene er bare enda større, ler hun.

Forteller fra Norge

RV-politikeren i Bergen tilhører Nyaturu-folket, som lever av kvegdrift, hirse, søtpoteter og bønner.

Stammen er fattig. Men bestefaren hennes, som døde i fjor, var høvding, og hadde bedre råd enn de andre i landsbyen. Derfor kunne han sende barnebarnet Chiku på skole, da hun var tolv år.

— Jeg var heldig, sier hun.

Chiku Ali har ikke bodd i Samumba siden, men det er der hun har sin identitet. Og hver gang den gamle høvdingens datterdatter kommer på besøk fra det kalde landet langt nord, er det en begivenhet i landsbyen.

— Da setter vi oss i skyggen under baobao-trærne, og jeg forteller historier om dere nordmenn, sier Chiku Ali.

Nysgjerrig på nordmenn

Nyaturuene får høre fortellinger om et stille folkeslag, som bruker munnen til å spise med, ikke snakke.

— Jeg forteller at dere snakker med hundene deres, men ikke med folk. I landsbyen tror folk at det er så kaldt i Norge at dere går med skinn hele tiden.

Særlig faren hennes, som bor i byen Singida, er nysgjerrig på nordmenn. Derfor har datteren alltid med seg nye fortellinger hjem.

— Denne gangen skal jeg vise ham bilder fra søttende mai, og fortelle at Brann har en flott nigeriansk fotballspiller. Far er glad i fotball, forklarer hun.

— Så skal jeg fortelle hva jeg selv har gjort siden sist. I forrige måned dubbet jeg en tegnefilm fra fransk til norsk, og tar filmen med til far. Det vil han like.

Norge = Kardemommeby

Chiku Ali går bort til bokhyllen, tar ut «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner, og legger den øverst i kofferten.

— Jeg leser alltid høyt fra denne boken for barna i landsbyen. De tror Norge er Kardemommeby!

Chiku Ali må reise langt og lenger enn langt før hun er fremme i sitt paradis. Samumba ligger 700 kilometer fra Kilimanjaro Airport. På en god dag tar bussturen «bare» 24 timer på humpete, dårlig vei.

— Men som regel bryter kjøretøyene sammen underveis. Mange ganger har jeg overnattet i jungelen på veien. Men jeg er vant til det, og vet at jeg er på vei hjem.

11 spørsmål

Beste sommerdrikk? - Vann!

På grillen i sommer? - Geitekjøtt

Sommerens reisemål? - Landsbyen Samumba i Tanzania

Alltid i kofferten? - Malariatabletter - og makrell på boks til min far!

Skal ikke gjøre i sommer? - Snakke i mobil eller logge meg inn på pc'en.

Første bad? - Bader sjelden. Jeg kan ikke svømme ordentlig, og det er ganske flaut i Norge. Jeg svømmer som en kalkun, så skal jeg bade, må jeg vinne i Lotto først. Da kan jeg kjøpe mitt eget basseng!

Solfaktor? - Null. Afrikanere soler seg aldri, det er altfor varmt!

Sommerlektyre? - «Folk og røvere i Kardemommeby» av Torbjørn Egner

Ingen sommer uten? - Snakking, dansing og synging.

Beste sommerminne? - Landsbyfolket (jeg kaller dem strilene) som hopper opp og ned.

Sommerlåten? - Alt av Jan Eggum! Uten ham hadde jeg ikke eksistert i Bergen.

KLAPPET OG KLAR: - Mitt ferieparadis Samumba ligner til forveksling Sotra, sier Chiku Ali. Her pakker RV-politikeren kofferten, for å reise til sin barndoms landsby i Tanzania. <br/>FOTO: MARITA AAREKOL