Selv om flere hundre damer står fristende nær, er det bare dorsk gomling og søvnige øyelokk å spore hos de åtte karene i værbingen. Skal disse virkelig bli pappa til flere hundre nye lam?

— Nei, da hadde de lagt som slips. Men uansett hvor mange sauer som blir inseminert, skal det alltids være noen igjen til værene, forsikrer Johannes Vandaskog.

Den tidligere melkebonden fra Sveio har sammen med sykepleier Arvid Bentsen og teolog Ole Andreas Våge gått sammen om landets største sauesamdrift. Får de veterinærens velsignelse, åpner de sauehotell neste høst.

Inseminasjon og ultralyd

— Ideen er at vi skal ha 600 sauer selv og kunne ta imot 200 leietakere. Vi vil fore dem, pare dem og ta oss av lammingen, sier de tre hotellgründerne.

De anslår prisen for innlosjering til en tusenlapp per sau. Sauer som tar inn på hotell kan spare bønder for mye tungt arbeid med vinterfôring.

Og komforten på hotellet er det ingenting å si på. Myk halm under klauvene og fri tilgang på mat hele døgnet. Til og med avansert fosterdiagnostikk kan de få tilbud om.

— Vi driver profesjonelt med avl, inseminasjon og ultralydmåling. Vi håper og tror mange bønder kan få bedre resultat, sier Bentsen.

Følg din sau på webkamera

Veien gjennom papirmøllen har vært stri for de tre karene. Ennå gjenstår spørsmålet om leietakere vil miste tilskuddet, når de sender sauer på hotell.

— Får de ikke beholde det, vil det ikke lønne seg, sier Våge.

Likevel ser de optimistisk fremover og bobler formelig over av planer. Gentesting av dyr for å fjerne dem som er disponert for scrapiesmitte, automatisk og individuelt tilpasset fôring og sist men ikke minst - reality fjernsyn direkte fra sauefjøset.

— De som leier plass til sauene sine hos oss skal få følge sin egen sau via webkamera, sier Våge.

- Sosialt for gamle gubber

Under taket på den 1300 kvadratmeter store hallen er det hele ni meter. God akustikk for en real sauekonsert med andre ord.

— Vi regnet med at vi måtte kjøpe oss hørselsvern med så mange dyr samlet, sier Johannes Vandaskog.

— Det gikk noen timer fra vi fikk dyrene i hus til vi registrerte stillheten, sier Våge.

— De tror de er kommet til sauehimmelen, smiler Vandaskog.

— Det er et symptom på at de har det godt, mener Bentsen.

Sauene er ikke de eneste som trives i fellesskap.

— Vi får mer fritid, samtidig som det blir mer sosialt for oss gamle gubber, sier Vandaskog. Han ser frem til å utvikle et sauefaglig miljø rundt sauehotellet.

«Sauemanikyr»

Fraværet av sauelukt er like merkbar som stillheten i huset. Årsaken er trolig underlaget som består av talle - en blanding av sagflis, halm og avføring.

— Gjennom en biologisk prosess skal dette bli til et hardstampet underlag som varmer. Urinen fordamper og vi fyller på med ny halm. Til våren kjører vi gravemaskinen inn og fjerner hele underlaget, sier Bentsen.

Sauene er tydelig fornøyd med «varmekablene» i gulvet. Bare svisjingen av føtter kan høres, der de vasser til knes i tørket halm fra Østlandet. Noen gomler fôr fra rundballekorgene. Andre ligger strekk ut i halmen og sover.

Én eneste ulempe med det myke underlaget er klauvene ikke slipes.

— Enten får vi sende dem ut på et steinete underlag, ellers får vi tilby manikyr, humrer vertene på «Hotell i værklasse».

SAUEHIMMELEN: Fullkommen ro og stillhet preger de 350 sauene som koser seg i halmen. Til neste høst kan de bli 800 dersom veterinær gir endelig klarsignal for sauehotell. - Sauene tror de er kommet til sauehimmelen, sier de tre bøndene som står bak samdriften.
ØRJAN DEISZ
FLERBRUK: Bygget på hele 1300 kvadratmeter ligger fint til i landskapet utenfor Sveio sentrum. Hallen er fleksibel og kan enkelt omgjøres til ridehall. Totalkostnad: 2,6 millioner kroner.
ØRJAN DEISZ
HOTELLGRÜNDERNE: Arvid Bentsen er egentlig sykepleier, Ole Andreas Våge skulle bli sokneprest, mens Johannes Vandaskog ga opp melkeproduksjon. Nå planlegger de sauehotell i værklasse, som de kaller det. -Vi skal fore dem, pare dem og ta oss av lammingen.
ØRJAN DEISZ