Loneland (65) har fått gradvis dårligere hørsel de siste årene. Derfor ba den pensjonerte UDI-seniorrådgiveren om skrivetolk da hun ble oppnevnt som dommer i en straffesak før jul.

Skrivetolker oversetter fortløpende tale til tekst, og fungerer som bindeledd mellom hørende og hørselshemmede.

Dommeren som skulle administrere saken mente bruken av skrivetolk vil kunne virke «forstyrrende» og «uvant», og at tiltalte så vel som fornærmede vil kunne komme til å oppleve rettssaken som belastende som følge av dette.

«Det mest tjenlige for saken er at du fritas fra å være meddommer i denne saken, skriver tingrettsdommer og fungerende sorenskriver Ove Kjell Hole i Bergen tingrett i et brev til Loneland.

Ny negativ beskjed

Hun ble provosert over det hun oppfatter som uakseptable holdninger fra Bergen tingrett.

— Å være meddommer er et offentlig verv. Jeg er blitt oppnevnt til å gjennomføre en oppgave jeg alltid har funnet givende og interessant, sier hun.

Det er kommunestyrene som peker ut hvem som skal tjenestegjøre som meddommere i de lokale tingrettene i norske kommuner.

Jeg følte meg liten, rett og slett

Inger Loneland

Enden på visen ble at en annen meddommer steppet inn i Lonelands sted.

Det stoppet imidlertid ikke der. I forkant av at hun i begynnelsen av februar på nytt skulle være meddommer i en straffesak, fikk hun nok en beskjed hun oppfattet som provoserende.

Nav klarte ikke å skaffe skrivetolker i Hordaland, og måtte hente tolk fra henholdsvis Aust-Agder og Oppland. Uforholdsmessig dyrt for en såpass liten sak, mente ansvarlig dommer Beate Blom.

- Trist og sint

I en e-post foreslo derfor Blom at Loneland legger hele meddommerkarrieren på hyllen.

«Jeg finner det naturlig å foreslå at du vurderer om du av helsemessige årsaker bør be deg fritatt fra vervet som meddommer, fordi det synes å bli uforholdsmessig arbeidskrevende og dyrt med skrivetolk, selv for kortere saker», heter det i en e-post til Loneland fra tingrettsdommer Blom.

— Først ble jeg trist, ikke minst på vegne av alle andre døve og tunghørte. Så gikk det over i sinne. Jeg er frisk, men har et hørselshandikap, sier 65-åringen om innholdet i e-posten.

Hun varslet at hun ville ta kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Senere sa tingretten sa ja til å betale for to skrivetolker.

— Det er første gang jeg som hørselshemmet har opplevd å bli diskriminert. Jeg følte meg liten, rett og slett, sier hun.

Generalsekretær Anders Hegre i HLF sier han aldri har vært borti lignende sak. Han mener Bergen tingrett gjennom sin opptreden bidrar til å undergrave norsk lov.

— Folketrygdloven gir den enkelte hørselshemmede ubegrenset adgang til skrivetolk i arbeids- og fritidssammenheng. Det er helt uakseptabelt at de som er satt til å forvalte lov og rett skal bryte reglene på denne måten, sier Hegre.

- Ren diskriminering

Han reagerer også på at dommer Hole i sitt brev til Loneland vurderer skrivetolking som forstyrrende og uvant for partene i en rettssak.

— Skrivetolking kan gjøres veldig diskré, ved at tolken sitter bak en skjerm. Alle tolker har dessuten fullstendig taushetsplikt. Derfor oppfatter jeg ikke dette som et relevant argument. Det vitner snarere om kunnskapsløshet og manglende velvilje, sier generalsekretæren.

- Men er det ikke grenser for hvor store utgifter økonomisk pressede domstoler skal påføres?

— Økonomi fritar ikke retten fra å gjennomføre tiltak de etter loven plikter å gjennomføre. Dette er ren diskriminering, og det er ikke ofte vi ser denne type holdninger, sier Hegre.

Inger Loneland understreker at hennes mål slett ikke er å henge ut dommere i Bergen tingrett.

— De er bare mennesker. Men meddommere skal representere spennet i befolkningen, og jeg syns det er synd dersom enkelte, både unge og eldre, skal holdes utenfor fordi de har et handikap, sier hun.