13 skoler i Hordaland var med i Forskningskampanjen 2013, og dafniejakten resulterte i 175 innsendte prøveglass fulle av smådyr fra 158 skoler over hele landet.

Nå er forskningsrapporten klar, og forskerne vet nå langt mer om dyrelivet i dammer.

Nye navn

Elevene kunne også stemme over hvilke norske navn dyrene skulle få etter forslag fra forskerne. Resultatet var at Daphnia pulex nå også heter møkkadamdafnie, Daphnia magna heter kjempedafnie og Daphnia longispina nåledafnie.

Møkkadamdafnie heter Daphnia pulex på latin.
Illustrasjoner:Georg O. Sars.

Forsker Bjørn Walseng ved Norsk institutt for naturforskning mener at spesielt møkkadamdafnie var et godt valg.

— De lever ofte i dammer som er forurenset fra landbruket, i møkkadammer, sier han.

God hjelp for forskerne

Walseng fikk en enorm jobb på laboratoriet da det i slutten av september raste inn med prøveglass. Han har vært alene om å gå gjennom dem og artsbestemme hvert enkelt dyr.

— Jeg synes det har vært veldig artig. Omfanget ble større enn vi hadde regnet med, sier han.

Det viser seg at noen av dyrene elevene samlet inn, var sjeldenheter og andre var svært dårlig kartlagt før forskningsinnsatsen.

Forskeren var også med skoleelever ut og var imponert over innsatsen.

— Det er imponerende hvordan de har tatt oppgaven på alvor. I klassene har det vært enorm entusisasme, så jeg regner med vi har rekruttert mange til ferskvannsbiologien nå .

Jomfrufødsler

Dafnier er en type vannloppe, som lever i ferskvann.

- Dafnienehar ekte jomfru­fødsler. De kan få barn uten å ha med en mann. Om våren får de 20 barn hver uke, men det rareste er at alle sammen er jenter, og alle er kopier av mammaen. Å lage menn er bortkastet, for de kan jo ikke få barn, sa ferskvannsøkolog Olaug Vetti Kvam da BT var med elevene ut på dafnie-jakt i fjor sommer.

Heldigvis viser det seg at om høsten er det bruk for mannen: Da sikres nemlig det genetiske mangfoldet ved at kvinne-dafnienog manne-dafnienlager nye skapninger sammen.

Bidrag til artsdatabank

Kunnskapen elevene har skaffet til veie, vil komme til nytte på flere vis.

Dyrene som er artsbestemt er overført til Artsdatabanken.

Mye av informasjonen vil også inngå i kunnskapsgrunnalget når Norsk rødliste oppdateres neste år.

Elevene ga også forskerne drahjelp i et annet prosjekt da det viste seg de hadde funnet muslingkreps og såkalte harpactoider.

Disse ble beskrevet av forskeren Georg O. Sars på 1800-tallet, men etter hans død har ingen fulgt opp arbeidet. Siden artene er så dårlig kartlagt har NIVA og NINA nylig fått i oppdrag å kartlegge dem bedre. Gjennom forskningskampanjen fant skolene muslingkreps i 40 dammer og harpactoider i ni dammer.