Siste ti år har 1300 fått støtte til bygdeutvikling. Fylkets landbruk med tilleggsnæringer tilføres nå totalt ca. 65 millioner kroner årlig til utvikling og investeringer.

Hos fylkesmannen i Hordaland, landbruksavdelinga, har de nå registrert en økende interesse for realisering av nye prosjekter hos bønder som vil fortsette å bo på gårdene sine.

Det er et viktig politisk mål å legge forholdene til rette for at bygder ikke skal avfolkes, og at kulturlandskapet fortsatt holdes i hevd. Da norske fjorder ble kåret til verdens beste reisemål av National Geographic-magazine var det nettopp fordi vi i Norge makter å forvalte naturressursene på en god måte.

Alternativ inntekt

— Bøndene ser at inntektene fra tradisjonell gårdsdrift går ned. Statlige støtteordninger svekkes og prisen på det de leverer står fast. For å sikre seg et levebrød av gården fremover deltar mange nå aktivt i arbeidet med å få flere bein å stå på, sier Åse M. Vaag ved landbruksavdelinga hos fylkesmannen.

— I vinter kjørte vi prosjektet «Eg fann, eg fann» med tre samlinger for å gi dem som vil etablere ny virksomhet råd og hjelp. 170 møtte på første samling, og på siste samling hadde vi 70 som fortsatt får hjelp med sine konkrete planer for nye virksomheter.

— Hvor mange penger bruker dere på dette?

Fire millioner til utvikling

— I Hordaland har vi fire millioner til utviklingsstøtte, men våre ansatte fagpersoner innen gardsmat og reiseliv er også en viktig ressurs for dem som vil utvikle nye virksomheter. I tillegg til våre lokale midler har Innovasjon Norge midler til investeringer. Det er så vel lån og tilskudd som ordninger for rentestøtte i en oppstarttid, sier Vaag.

Totalt bruker Innovasjon Norge ca. 60 millioner årlig bare til landbruket i Hordaland. Dette er totalt til næringen, og den største posten er lån.

Det er bønder i alle aldrer som har prosjekter, og interessen og kreativiteten for å kunne skaffe seg et fremtidig levebrød på gården gir ifølge Vaag håp om at arbeidet med bygdeutvikling skal bære frukter.

Lite data om resultatene

— Vi har dessverre få ferske rapporter som gir oss klare tall på varige arbeidsplasser/etableringer. Av den nasjonale rapporten som ble utarbeidet på slutten av 1990-tallet viste det seg at 70 prosent av de foretak som mottok bygdeutviklingsmidler, fortsatt var oppegående etter 3 år, sier Vaag.

— 1300 foretak i Hordaland har fått bygdeutviklingsmidler til tilleggsnæring i de siste 10 åra. Antall søkere pr. år har vært nokså stabilt disse 10 årene, men det vil si en økning i forhold til antall bønder som de siste årene er redusert fra ca. 5300 i 1995 til 3800 i 2004, opplyser Vaag til Bergens Tidende.