Sannsynligheten for at hordalendingene vil oppleve strømrasjonering i løpet av den neste tiårsperioden er stor. Årsaken er at strømforbruket øker kraftigere enn kraftproduksjonen. Folk oppfordres til å legge til rette for alternativ oppvarming, ha tilgang på lommelykt, fyrstikker, stearinlys, samt noe mat og drikke.

Det er allerede laget strømrasjoneringsplan i fylket. Kraftkrevende industri kobles først ut, før andre brukere vil oppleve tidsintervaller med sonevis utkobling. Selv om rasjoneringen ikke er ment å sette liv og helse i fare, utelukker ikke rapporten at enkeltpersoner kan bli utsatt for «en viss fare». Dødsfall kan forekomme, fastslås det i sårbarhetsanalysen.

Institusjoner som sykehus og vannverk skal ikke kobles ut så sant det er driftsteknisk mulig. Samtidig refses mange kommuner for at de ikke har laget prioriteringslister for en rasjoneringssituasjon.

Jordskjelv er mer sannsynlig enn de fleste av oss er klar over, og Hordaland ligger spesielt utsatt til, konkluderer fylkesmannens sårbarhetsanalyse.

Sannsynligheten for et skjelv med magnitude 6 eller høyere er riktignok liten, men sjansen for et skjelv (høyere enn 4,5) som kan påføre skader på folk og materielle ødeleggelser regnes som noe sannsynlig (en gang i løpet av femti år).

Av skjelvene med episenter på det norske fastlandet, er særlig Hordaland utsatt. Sunnhordland og Hardanger er av de mest aktive områdene.

Sjansen for et nytt kjemperas på kontinentalsokkelen — lik Storegga-raset for 8200 år siden - med enorme flodbølger innover kysten som resultat, regnes som liten. Grunnen er at de store mengdene med løsmasser nå ser ut til å ha stabilisert seg. Men skulle det verste skje, og massene glir ut, vil det kunne utslette flere samfunn langs kysten.

Hvert år tømmes det ut 25 millioner tonn ballastvann i kystfarvannene i Hordaland, hovedsakelig rundt Mongstad og Sture. Skrekkscenariet er at fremmende organismer fra skipenes ballasttanker slår seg til i våre farvann, vokser ukontrollert og utrydder andre organismer. Slike skader på økosystemet regnes som uopprettelige.

I sårbarhetsanalysen regnes det likevel som sannsynlig at pestorganismer i ballastvann kan bli en trussel for miljø og økonomi i Hordaland i et tiårsperspektiv. Det regnes også som sannsynlig at en større algeinvasjon vil ramme Hordalandskysten. Oppdrettsnæringen må påregne tap på inntil 100 millioner kroner.

Et større oljeutslipp utenfor Hordalandskysten regnes likevel som den største miljøtrusselen i fylket.

Avsporing eller teknisk svikt i jernbanetunneler, med påfølgende brann, kan få katastrofale konsekvenser. Årsaken er dårlige evakueringsmuligheter og vanskelige arbeidsforhold for redningsmannskapene, mener Fylkesmannens beredskapsavdeling. I sårbarhetsanalysen tas det til orde for en rekke tiltak som må iverksettes snarest; deriblant bygging av nødutganger der det er praktisk mulig.

Selv om det er gjort sikringstiltak i mange veitunneler, mener beredskapsavdelingen at det også her må gjennomføres flere tiltak, blant annet forbud mot transport av farlig gods i rushtiden.

De varslete klimaendringene for de neste femtiårene vil føre til kraftigere og hyppigere stormer og flommer, mer nedbør og større snøskred. Kommuner, forsikringsselskaper og arealplanleggere vil derfor stå overfor store utfordringer i fremtiden.

Mer ekstremnedbør regnes som sannsynlig, og vil føre til omfattende skader på hus, hager og veinett. Kommuner med dårlig kapasitet på avløpsnettet må derfor sette i verk tiltak. Videre bør forsikringsselskap vurdere krav om at innbyggerne sikrer eiendommene mot store vannmasser før erstatning utbetales.

30 prosent av veiene i Hordaland er rasutsatt. Sikring av de til sammen 400 rasfarlige punktene vil koste rundt to milliarder kroner.