Olav Garvik

Det er den nye valgloven som baner vei for en annen fordeling fylkene imellom av plassene i Stortinget. Kommunalminister Erna Solberg har i samsvar med valgloven nå bestemt hvordan de 169 stortingssetene skal fordeles ved valget neste år. Det er for øvrig fire flere seter enn i dag.

Etter det nye systemet skal stortingsmandatene hvert åttende år fordeles på nytt mellom fylkene, avhengig av hvordan folketallet har utviklet seg i mellomtiden. Det er kommunalministeren som er pålagt dette.

En av de viktigste endringene er at dagens «bonusordning» med utjevningsmandater opphører. Hittil er 8 mandater tildelt partier som ellers ville blitt underrepresentert. De er dessuten tildelt fylker hvor partiene hadde de største ubrukte kvotientene.

Med unntak av stortingsperioden 1993-97 har Hordaland hatt utjevningsmandater like siden ordningen ble innført i 1989. I 1997 fikk fylket ett slikt tilleggsmandat (Venstres May Britt Vihovde), mens det i 2001 fikk to (Høyres Torbjørn Hansen og SVs Audun Lysbakken).

Heretter må Hordaland nøye seg med de 15 ordinære mandatene, slik det for øvrig var før ordningen med utjevningsmandater ble innført.

Sogn og Fjordane får like mange som i dag — 5 mandater.

Rogaland får fra neste høst 13 mandater (mot dagens 10 faste). Akershus får 16 (mot dagens 12 faste mandater), og Oslo øker fra 15 til 17. Buskerud får 9, mot 7 i dag. Troms, Østfold og Vest-Agder får hver ett nytt mandat.

Taper blir først og fremst Nordland som avgir 2 mandater (fra 12 til 10), mens Møre og Romsdal mister ett mandat.