• Det er tilfeldig at Hordaland denne perioden har to ekstra stortingsrepresentanter, sier Ågot Valle (SV). Hun forsvarer den nye valgordningen, selv om Hordaland blir en av taperne.

Ved stortingsvalget om to år må Hordaland nøye seg med 15 representanter, mens fylket ved de senere valg vanligvis har hatt en «bonus» på et ekstra mandat på grunn av ordningen med utjevningsmandater.

Rogaland, derimot, blir et vinnerfylke ved valget i 2005, ettersom det får en påplussing på 3 nye, faste mandater. I dag har fylket 10 regulære representanter, men får heretter 13.

Også Oslo, Akershus, Østfold, Troms, Finnmark og Vest-Agder får ytterligere ett mandat hver, mens Buskerud til og med kaprer to nye.

Nordland taper mer

Blant taperne er Hordaland likevel ikke verst ute. Nordland blir fratatt 2 av de 12 faste mandatene og må altså nøye seg med 10. Både Møre og Romsdal og Vestfold må dessuten nøye seg med ett mandat færre enn i dag.

Sogn og Fjordane får derimot beholde like mange representanter som hittil. Det gjør også seks andre fylker.

Stortinget er i ferd med å snu opp ned på viktige deler av valgordningen. Tanken er bl.a. å oppnå bedre samsvar mellom folketallet og antall stortingsrepresentanter fra de nitten fylkene.

Dette blir bare delvis oppnådd, for i tillegg ønsker flertallet i Stortinget å ta mer hensyn til størrelsen på fylkene. En såkalt arealfaktor blir innarbeidet i lovverket og fører for eksempel til at Finnmark øker antall stortingsrepresentanter fra fire til fem, selv om folketallet har vist nedadgående tendens.

19 utjevningsmandater

For å få hele dette regnestykket til å gå sammen, er kontroll— og konstitusjonskomiteen enig om å utvide Stortinget fra 165 til 169 representanter.

I tillegg til en omfattende omfordeling av mandater fylkene imellom, er det duket for en ny utregningsmetode innenfor fylkene.

Etter det nye systemet skal hvert fylke ha ett utjevningsmandat, som i praksis blir sistemandatet. Når for eksempel Hordaland har regnet ut hvem som skal ha de 14 ordinære mandatene, tilfaller utjevningsmandatet det partiet som har flest «overskytende» stemmer.

Men fortsatt blir sperregrensen 4 prosent for å være med i kappløpet om utjevningsmandatet - og de øvrige mandatene i fylket.

Den endelige avgjørelsen faller i Stortinget 4. juni.

Hordaland har i dag totalt 17 stortingsrepresentanter. Av disse har Rune Skjælaaen (Sp) og Torbjørn Hansen (H) hvert sitt utjevningsmandat.

Hadde den nye valgordningen blitt praktisert i 2001, måtte Skjælaaen blitt værende i prestestillingen på Haraldsplass Sykehus, mens Hansen istedenfor Silja Ekeland ville fått varamannsplassen for statsråd Erna Solberg.

«Tilfeldigheter»

Ågot Valle, som er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier til Bergens Tidende at det er en mengde kompromisser som ligger bak den nye valgordningen som nå ser ut til å få flertall i Stortinget.

— Kan du forsvare at for eksempel Hordaland, ditt eget fylke, kommer dårligere fra det enn i dag?

— Det er aldri mulig å oppnå hundre prosent rettferdighet. Husk at Hordaland får beholde det samme faste antallet representanter som fylket har hatt, og det er jo rene, skjære tilfeldigheter at vi i denne perioden har to utjevningsmandater. Den ordningen vi er kommet frem til er en rimelig balanse mellom befolkningsutvikling og representativitet, sier Valle.

TILFELDIG: Det er rene skjære tilfeldigheter at vi i denne perioden har to utjevningsmandater, sier Ågot Valle. <br/>ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN
ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN