Femten år gamle Nora Neset Gjøen sitter halvveis oppreist i sengen sin på Haukeland Universitetssykehus. Hun tvinner lakenet mellom fingrene, mens hun prøver å huske hva som skjedde de dramatiske minuttene på nyttårskvelden. Rundt henne sitter mor, far og storesøster.

Klokken kan ha vært rundt halv elleve da det begynte å brenne i annen etasje i Lyngnesveien 87 på Sotra. Nora og Jonas sitter med hver sin PC i fanget i tredje etasje da de plutselig kjenner røyklukt. De åpner døren, og røyken slår imot dem.

— Jonas tok sjansen på å løpe gjennom døren og ned trappen. Jeg var mindre besluttsom. Jeg lukket døren og sto og veide for og imot et par sekunder. Da jeg åpnet døren igjen, var det helt sort i gangen og jeg skjønte at jeg ikke kom meg ut den veien, forteller Nora.

Hoppet åtte meter

Vinduet var dermed eneste utvei.

— Jeg vet ikke hva som gikk gjennom hodet mitt der og da, alt var så uvirkelig. Men jeg husker at jeg tenkte at min eneste mulighet var å hoppe.

Da hun åpnet vinduet, strømmet røyken inn i rommet med stor kraft. Hun kikket ut og så at flammene sto ut fra kjøkkenvinduet.

— Jeg skimtet plenen og skjønte at jeg måtte hoppe langt ut for å unngå flammene, forteller hun.

Taket utenfor vinduet var så sleipt at hun ikke kunne hoppe der ifra. Hun tok derfor sats fra vinduskarmen og hoppet de 7-8 meterne ned til bakken.

— Faktisk landet jeg på beina, men datt fort ned på huk. Jeg kan ikke huske selve hoppet, men husker at jeg landet, sier hun.

Etter at hun landet, ble hun liggende på plenen og skrike etter broren sin.

— Jeg var redd han fortsatt var i huset. Men heldigvis var han i god behold, sier hun.

Katten varslet

Noras foreldre, Mariann Neset Gjøen og Erlend Gjøen, befant seg i første etasje sammen med to vennepar da de oppdaget brannen.

— Det var katten vår som gjorde oss oppmerksom på at noe var galt. Den kom plutselig løpende ned fra annen etasje og var helt hysterisk, forteller Mariann Neset Gjøen.

Da de hørte knitring fra andre etasje, løp de opp trappen og oppdaget flammene. De anslår at det tok dem et halvt minutt å komme seg ut.

— Den største sjokkopplevelsen var hvor fort alt gikk. Jeg trodde jeg skulle få tid til å finne brannslangen, men hadde ingen sjanse, sier Erlend Gjøen.

De aner ikke hva som har utløst brannen.

Nora ble fraktet med ambulanse til Haukeland Universitetssykehus med brudd i ryggen. Jonas fikk ingen fysiske skader.

— Vi har fått beskjed om at bruddet er fint. Det er utrolig at det ikke gikk verre. At hun er en veltrent fotballjente, har nok hatt mye å si, sier Mariann.

Brant ned for andre gang

Huset ble totalskadet.

— Vi har bare klærne vi står og går i. Men det er materielle ting som kan erstattes. Det viktige er at alle lever, sier Mariann.

Familien har bodd i huset i to og et halvt år. Faktisk er det andre gang at det brenner i Lyngnesveien 87. Også i 1987 brant huset ned til grunnen.

— Huset var helt nytt, og brant ned før eier hadde flyttet inn. Man kan jo lure på om det er tilfeldig at det brenner to ganger, sier Erlend.

Brannsikkerhet har fått en helt annen betydning for familien.

— Nå vet vi hvor lite tid man har på seg. Vi kommer alltid til å sjekke rømningsveier og røykvarslere, sier Erlend.

BRUDD I RYGGEN: - Jeg husker at jeg tenkte at min eneste sjanse til å overleve var å hoppe, sier Nora Neset Gjøen. Hun fikk et brudd i ryggen i fallet, men blir sannsynligvis helt fin igjen.
Sævig, Rune
Kjetil Linde Holo (MMS)