48 høner i kjelleren på en bygning ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet på Ås er i ferd med å gi skjellsordet hønsehjerne ny mening.

De 48 hønene er deltakere i et forsøk der forskerne undersøker om hønene kan lære, og om frittgående høner lærer bedre enn burhøns. Det gjør de, skriver forskning.no.

Mer hjernetrim

Forklaringen kan være at høns som får gå fritt i store haller i stedet for å vokse opp i små bur, får mer hjernetrim.

Men alle høns kan lære, forteller stipendiat Fernanda Tahamtani, som i seks uker har eksperimentert med hønsene i kjelleren på Ås.

— Jeg henter en og en høne, setter den inn i et hjørne og går ut av rommet. Utenfor overvåker jeg høna, og ser om hun har lært seg hvilke kopper hun finner godsaker i, forteller Tahamtani til forskning.no.

- Lærenemme

Arbeidet har gitt henne tro på hønsehjernen.

— Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang. De vet at de må stikke hodet ned i en kopp for å finne maten, og at maten kun befinner seg noen steder i rommet. Ingen av hønene bruker lengre tid på å lete i koppene som er tomme. De har med andre ord blitt mer effektive i arbeidet, fastslår Tahamtani.

Her forteller Tahamtani om forsøket sitt :

Prosjektet gjennomføres i Animal Welfare Research Group ved NMBU, og er finansiert over jordbruksavtalen (JA), fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Animalia. Resultatene vil først være klare i 2016.