- Det e’ så kjekt å ver dridas!

Klokken har så vidt passert 13 på Stokka sykehjem. En kvinne kommer sjanglende ut i hagen og deler ut rause klemmer til alle hun treffer underveis.

Harald Skålevik og Willy Geitrheim ser humrende på henne fra sidelinjen mens de åpner seg en ny halvliter. Høner, ender og en blåglinsende påfugl tripper rundt beina deres.

Avdelingen i fjerde etasje på det kommunale sykehjemmet i Stavanger er unik på Vestlandet. Her bor 17 pleietrengende rusmisbrukere. De er alkoholikere og sprøytenarkomane med et langt, hardt liv bak seg. Ingen trenger å slutte med rus selv om de har fått sykehjemsplass. Her er det meste lovlig.

- Vi får faen meg alt. Fire gode måltider hver dag og en varm seng. Jeg kunne ikke hatt det bedre på et femstjerners hotell, sier Willy Geitrheim fornøyd.

Redd for å dø alene

Slik er det ikke for Jannicke Hodneland-Bersaas fra Bergen. Hun har vært narkoman størsteparten av livet sitt, og sett mange venner dø. Nå er 61-åringen plaget av KOLS, benskjørhet og dårlig balanse etter et overfall. Fremtiden er usikker og hun er redd for hva som vil skje når helsen blir enda dårligere.

Bergen kommune har nemlig ikke noe eget sykehjemstilbud til denne gruppen.

- Jeg er redd for å dø skitten og alene, sier Jannicke Hodneland-Bersaas.

EGET ROM: Alle beboerne på Stokka sykehjem har enerom som de kan innrede etter eget ønske. Harald Skålevik har fylt rommet med minner fra et langt liv som sjømann.
Amundsen, Paul S.
FRYKTER FREMTIDEN: 61 år gamle Jannicke Hodneland-Bersaas fra Bergen har vært rusmisbruker store deler av livet sitt og har omfattende helse­plager. Hun frykter hva som vil skje når hun blir så dårlig at hun ikke lenger klarer seg selv.
PAUL SIGVE AMUNDSEN

Behovet for sykehjemsplasser til rusmisbrukere er økende. Det ser daglig leder på Strax-huset Hugo Torjussen hver eneste uke. Nå etterlyser han en skikkelig satsing på pleie og omsorg.

- Behovene til de eldre brukerne våre endrer seg. Selv om dødeligheten er høy blant dem som har en alvorlig rusavhengig­het, er det flere som lever så lenge at de blir pleietrengende. De trenger ikke å være så veldig gamle. Vi har for eksempel 50-åringer som er veldig merket av misbruket sitt, sier Torjussen.

Får demens av rus

I utgangspunktet har rusmisbrukerne krav på de samme tjenester som andre pleietrengende, men avhengigheten deres gjør ofte at det blir vanskeligere for dem å benytte seg av tilbudene som finnes.

- På vanlige aldershjem forventes det at pasientene holder seg helt rusfrie. For mennesker som har vært avhengig av heroin i flere tiår, blir det ofte umulig. Dermed velger de å være hjemme, selv om mange egentlig er for dårlige til å klare seg selv, sier Torjussen.

Vi vet at det finnes illegale stoffer her, men vi leter ikke etter dem. Ransaking av rom er ikke vår oppgave

En pasient med et langvarig rusproblem kan ha svært omfattende helseplager. Rusfremkalt demens, manglende personlig hygiene, nyresvikt, betennelser på hjerteklaffen og infeksjoner er vanlige problemer.

- Ofte er det bra at rusmisbrukere integreres i samfunnet, men vi må innse at enkelte grupper trenger spesialisert oppfølging, sier Torjussen.

I fjerde etasje på Stokka sykehjem står et trillebord stappfullt av grønne ølbokser. Beboerne har hatt sin ukentlige handletur og forsyningen for de neste dagene er sikret. Ulovlige stoffer er i utgangspunktet ikke tillatt på avdelingen, men personalet sørger likevel for rene sprøyter til dem som trenger det.

- Vi vet at det finnes illegale stoffer her, men vi leter ikke etter dem. Ransaking av rom er ikke vår oppgave, understreker avdelingsleder Rune Skjæveland.

Han har jobbet med rus­pasientene på Stokka sykehjem siden oppstarten i 2006. Den viktigste erfaringen så langt er at det er ekstremt viktig å være fleksibel. I dag røyker og drikker beboerne hvor de vil.

- Dette er mennesker som ofte ikke har klart å forholde seg til regler noen gang. Derfor vil det være urimelig å kreve at de skal gjøre det i den situasjonen de er i nå. Mange har levd på gaten helt utenfor det etablerte samfunnet og har aldri hatt struktur på tilværelsen sin. Her prøver vi å hjelpe dem til å fylle dagene med noe meningsfylt i tillegg til rusen, sier Skjæveland.

Tungt å gå til byen

Jannicke Hodneland-Bersaas har gått på metadon de siste 15 årene. Tre ganger i uken henter hun dosen sin på Engensenteret. Ofte er det tungt å komme seg inn til byen for egen maskin og hun kunne ønske hun slapp.

PAPEGØYENES VENN: Leif Stensvoll har vært alkoholiker siden tenårene. I lange perioder har han manglet et sted å bo. Nå har han ansvaret for matingen av papegøyene innerst i drivhuset på Stokka sykehjem. - Her føler jeg meg fri, sier han.
PAUL SIGVE AMUNDSEN

- Jeg har trappet ned ganske mye, men kan ikke slutte helt. Vi er mange gamle i Bergen som sliter med dårlig oppfølging. Det er så tilfeldig hvem som får hjelp, sier hun.

En sykehjemsavdeling for eldre narkomane må legge til rette for at pasientene får LAR-behandling under oppholdet, mener Strax-leder Hugo Torjussen. I tillegg vil det være behov for høye doser med ulike medisiner som kan dempe symptomene som oppstår når en rusmisbruker slutter med heroin.

- Utfordringen med LAR er at de plagene som forsvant med rusen, kommer tilbake. Derfor skaffer mange legemidler på ulovlig vis. En fornuftig lege vil kunne forskrive medisin som demper plagene, sier Torjussen.

Papegøyer og vaktelegg

Tradisjonelle aktiviteter som bingo og allsang slår sjeldent an blant hardbarkede rusmisbrukere. I stedet har Stokka sykehjem satset på fugler, drivhus og egen båt. En av beboerne tjener noen ekstra kroner på å selge vaktel­egg. Andre tar seg av matingen av høner og ender.

Det ferskeste tilskuddet er papegøyen Mikkel, som bor i hagen. På varme sommerkvelder trekker pasientene ut for å holde ham med selskap.

- Dyr har en veldig positiv virkning. De trigger frem en omsorg som finnes i alle mennesker. Ruspasienter har ofte mistet både familie og venner underveis. Fuglene klarer faktisk å få frem noe av det tapte, sier Skjæveland.

Av og til trenger personalet politihjelp til å få kontroll på utagerende pasienter. Men det skjer ikke veldig ofte, ifølge avdelingslederen. De ansatte har god trening i å takle beboerne.

- Mitt inntrykk er at pasientene slåss mer mot politiet enn de gjør mot oss, sier Skjæveland.

Får ingen klager

Før de første ruspasientene flyttet inn i fjerde etasje, var det mange som var bekymret for hvordan avdelingen ville påvirke de andre beboerne på sykehjemmet og deres pårørende. I ettertid har det likevel ikke kommet en eneste klage.

- Vi har lagt veldig mye energi i å få dette til å fungere. Når vi vet at en ruset pasient er på vei tilbake etter en bytur, prøver vi å møte opp ved inngangen slik at de slipper å gå alene gjennom bygget. Det har gått veldig greit, sier Skjæveland.

Ute i hagen har Willy Geitrheim og kompisen hans snart drukket opp sixpacken sin.

Leif Stensvoll kommer trillende med rullator. Han skal mate papegøyene innerst i drivhuset. Etter et vondt og langt liv på gaten har 57-åringen endelig fått meningsfylte dager.

- Her kommer jeg til å ha det godt så lenge jeg lever, konstaterer han.