— Det skuffet og overrasket meg enormt. Jeg trodde jeg skulle finne et godt miljø med stor takhøyde og toleranse. I stedet fant jeg en lukket organisasjon preget av skepsis og tunge fordommer, sier den unge Frp-politikeren fra Askøy. Han har vært aktiv i lokalpolitikken på Askøy, samt sittet som formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) i Hordaland.

Lang vei

Abrahamsen forteller at han hadde en lang vei å gå før han sto åpent frem som homofil. Det tok tid før han fullt og helt aksepterte sin legning, selv om han i tenårene skjønte at han ikke helt var som andre gutter på hans alder. Men det var først i 18-årsalderen han våget å sette ord på det. Da begynte også prosessen med å komme ut av skapet.

Positive reaksjoner

  • Og hvordan ble meldingen mottatt?
  • Svært positivt, både i vennekrets, i familie og i det politiske miljøet. Ingen negative reaksjoner noe sted, ingen hevede øyenbryn. Det var befriende. Ingen følte at det hadde skjedd noe spesielt nytt med meg, eller at jeg hadde forandret meg på noen som helst måte. Jeg var den gamle gode Stig, og dessuten var jeg altså homofil. Litt overraskende for noen, men det var ingen som reagerte negativt. Jeg følte at jeg ble akseptert uten videre.

Skepsis og utfrysing

  • Og så fikk du kontakt med homobevegelsen?
  • Ja, og det var en interessant og uventet erfaring. Jeg trodde jo at var det noe sted som var preget av åpenhet og akseptering av homofile, så måtte det være homobevegelsen. I stedet ble jeg for første gang som åpen homofil møtt med skepsis, utfrysing, fordommer og negative reaksjoner.
  • Hvilke reaksjoner?
  • Politiske fordommer som åpenbart hadde å gjøre med at jeg var Frp-er. Jeg merket det med en gang, at her var ikke Frp-ere velkomne. Jeg fikk sarkastiske kommentar som absolutt ga meg en følelse av at jeg var på feil sted og at jeg ikke hadde noe der å gjøre.
  • Det endte da også med at jeg meldte meg ut. Siden har jeg ikke hatt noen kontakt med bevegelsen, sier han.

Kritisk

  • Hva syntes du om det?
  • Jeg syntes det var merkelig, for jeg hadde vært naiv nok til å tro at homobevegelsen var en organisasjon for homofile, ikke for politiske partier. Slik er det i andre land, men i Norge har homobevegelsen utviklet seg i en annen retning og blitt mer politisk venstrevridd. Det betyr at folk som hører til i andre og mer konservative politiske retninger, blir utstøtt. Jeg kan ikke skjønne at noen har noe å vinne på det, sier Abrahamsen.

Han er også sterkt kritisk til måten LLH (Landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner) opptrer i det politiske miljøet og hvordan de velger å fremme sine egne saker.

- Skaper økt motstand

  • Jeg er overbevist om at de skader de homofiles sak med den måten de driver organisasjonen på. Folk synes de er altfor politisk ekstreme i mange spørsmål, både i adopsjonssaken, ekteskapsloven og i spørsmålet om kunstig befruktning. De får opinionen mot seg og skaper grunnlag for økt motstand og negativitet mot homofile generelt på den måten de opptrer. De som sitter i ledelsen for LLH er mer opptatt av å fremme sine venstrepolitiske saker enn av å ta vare på alle homofile, sier han.

Skal favne alle

Torill Frøise, leder av Landsforeningen for Bergen og Hordaland, sier at organisasjonens mål er å favne alle.

  • Men vi har ikke mange Frp-medlemmer hos oss, og jeg kan ikke se bort fra at folk som sokner til dette politiske miljøet, nok kan bli møtt med skepsis. Det er rett og slett fordi enkelte av våre medlemmer reagerer sterkt på standpunktene til Fremskrittspartiet i viktige homospørsmål. Mange homofile kan ikke akseptere partiets holdning når det gjelder slike ting som ekteskapsloven og adopsjon, sier hun.
  • Den samme skepsis kan nok også gjøre seg gjeldende i forhold til folk som kommer fra fundamentalistiske kristne miljøer. Homofile kan være like diskriminerende som alle andre, og ha like forutinntatte meninger, sier hun.
  • Vårt mål er uansett klart: Vi skal kjempe for at homofile skal behandles på lik linje med heterofile uansett politisk ståsted, sier Torill Frøise.