«Det åpnet seg returmulighet» til blant annet Afghanistan.

Slik forklarte justisminister Anders Anundsen (Frp) for Stortinget før jul hvorfor rekordmange lengeværende asylbarn ble sendt ut av landet i fjor.

Det Anundsen ikke har nevnt med et ord, verken for Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité eller i offentligheten, er reaksjonen som kom allerede tidlig i november fra afghanske myndigheter.

Da hadde statsråden mangedoblet antallet tvangsreturer til det krigsherjede landet.

— Vi har ikke problemer med dem som returnerer frivillig. Problemet oppstår når så mange blir deportert mot sin vilje, og særlig når mange av disse er kvinner og barn. I fjor høst steg dette tallet kraftig. Vi har sagt hva vi mener om dette, sier juridisk direktør Ghulam Murtaza Rasooli i det afghanske departementet for flyktninger og returer (MoRR) på telefon fra Kabul.

Oppstyr i Kabul

Antallet tvangsreturer av barn til Afghanistan ble mangedoblet fra sensommeren i fjor. Da hadde Anundsen gitt politiet klar beskjed om at det totale måltallet på 1900 asylreturer måtte nås.

I august ble 20 barn tvangsreturnert til Kabul. I september var de 12, i oktober endte tallet på 10, i november 19. Det var en kraftig økning - ikke i noen av årets første seks måneder var tallet høyere enn fem.

Mange av disse barna hadde bodd i Norge i mange år. I oktober beroliget justisminister Anundsen likevel KrF og Venstre i Stortinget: Han hadde ikke gitt noen beskjeder som hadde ført til en massiv utsendelse av lengeværende asylbarn.

Samarbeidspartiene gledet seg over det de trodde var en oppmykning i returpolitikken.

Men den kraftige økningen i antallet tvangsreturer vakte snart oppmerksomhet i Kabul.

Protester ble fremmet til parlamentet. De folkevalgte sendte brev med flere spørsmål til flyktningdepartementet. Også afghanske medier begynte å interessere seg for saken.

Taust på ambassaden og i UD

1. november ble et offisielt, skarpt brev forfattet i det afghanske utenriksdepartementet. Mottaker var den norske ambassaden i Kabul.

I postjournalen på ambassaden ble dokumentet innført under stikkordene «Kritikk av tvangsmessig retur fra Norge», og videresendt til Utenriksdepartementet i Oslo.

Bergens Tidende har bedt om å få se brevet både hos ambassaden i Kabul og UD, uten hell.

Begge instanser viser til at brevet må hemmeligholdes «av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser».

Regjeringsapparatet har heller ikke vært villige til å opplyse noe som helst om dokumentets innhold.

Bergens Tidende har via andre kanaler fått tilgang til brevet. Dokumentet inneholder en utvetydig trussel om at fortsatte tvangsreturer av barnefamilier vil få alvorlige konsekvenser for retursamarbeidet med Norge.

Justisdepartementet kunne i går ettermiddag ikke svare på noen av BTs spørsmål om den afghanske returprotesten.

— Vi ber om forståelse for at vi trenger mer tid til å gå igjennom dette, og må komme tilbake til saken torsdag, sier kommunikasjonssjef Gunnar M. Johansen.

- Ingen nye signaler

Afghansk UD peker på at Afghanistan er et farlig sted å være, at landet har store økonomiske problemer, og det er mangel på både husrom, arbeidsplasser og skoletilbud.

De viser til returavtalen, og ber om at familiereturene heretter må baseres på frivillighet.

«... ellers vil de bli avvist ved innreise til Afghanistan», heter det avslutningsvis om de tvungne familiereturene.

Dersom det blir realiteten, vil Norge ikke ha noen mulighet til å få sendt tilbake barnefamilier som ikke selv ønsker å dra hjem.

Juridisk direktør Ghulam Murtaza Rasooli i det afghanske flyktningdepartementet sier til BT at de ikke på noe tidspunkt i 2014 eller 2013 har signalisert at det var greit med en økning i antallet tvangsreturer av familier.

— Det har ikke kommet noe brev eller noen andre signaler fra oss som kunne tolkes slik. Vi vet ikke hvorfor tallene økte så veldig i fjor høst, sier Rasooli.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har ikke funnet grunn til å dele brevet fra afghanerne med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Komiteen har bedt om å få oversendt all relevant dokumentasjon i asylbarnsaken, inkludert all dialog mellom departementet, Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet.

Totalt har statsråden sendt 98 dokumenter til komiteen, på til sammen mange hundre sider. Protestbrevet fra Afghanistan er ikke med på listen.

En av de viktigste avtalene

Norge er helt avhengig av en fungerende returavtale med Afghanistan for å kunne sende tilbake asylsøkere som har fått avslag.

Avtalen blir i utgangspunktet automatisk fornyet hvert år, men kan sies opp av begge parter på en måneds varsel.

Den blir regnet som en av de viktigste returavtalene Norge har. Årsaken er at mange tusen afghanere har kommet til Norge de siste årene.

Svært mange av disse har ikke krav på beskyttelse, ifølge norske myndigheter. Returavtalen gjør det mulig å sende hjem dem som får avslag.

Eksistensen av avtalen har trolig også en dempende effekt på tilstrømningen, fordi de som tar seg til Norge vet at de risikerer å bli returnert.

I mai i fjor hadde politiet 2073 saker med afghanere som hadde fått avslag, og som dermed kunne uttransporteres. Ingen gruppe var større, og Afghanistan ble i interne politidokumenter gjentatte ganger utpekt som ett av landene der potensialet for uttransporter er størst.

Det skjedde i visshet om at svært mange av disse afghanerne var barnefamilier som hadde bodd flere år i Norge, og som dermed måtte defineres som lengeværende.

HOLDT UNNA BREV: Den skriftlige protesten fra afghanske myndigheter mot de mange tvangsreturene av asylbarn ble sendt allerede i november i fjor. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har ikke sagt et ord om brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som gransker asylbarnsaken. Heller ikke i går ettermiddag kunne Justisdepartementet svare på spørsmål om brevet.foto: scanpix
Marte Christensen