Derfor visste kun en håndfull mennesker om at Siv Tove Pedersens beslutning.

Lungesyke Pedersen avsluttet livet sitt på en sveitsisk klinikk i januar.

— Bare noen få visste om dette. Ikke engang familien fikk vite om hva hun hadde bestemt seg for, sier journalist og regissør Atta Ansari i NRK Brennpunkt.

— Hun var redd for at hvis legen fant ut dette, skulle hun legges inn som suicidal. Det ville hun ikke skulle skje, forteller han.

Første i Norge

I kveld sendes den første norske tv-dokumentaren som følger et menneske som får hjelp til å avslutte livet. Siv Tove Pedersen fra Bergen hadde en dødelig lungesykdom. BT skrev flere saker om henne mens hun kjempet for å stå i kø for lungetransplantasjon.

SISTE MINUTTER: I denne sengen på klinikken i Sveits sovnet Siv Tove Pedersen fredelig inn i armene på sin beste venninne.
ATTA ANSARI/NRK BRENNPUNKT

22. januar i år sovnet hun inn på en klinikk i Basel i Sveits i armene på venninnen Charlotte Vedeler fra Bergen.

Da hadde Ansari og NRK fulgt henne siden i fjor sommer. Han kom i kontakt med henne gjennom et miljø av mennesker som er opptatt av aktiv dødshjelp. De gjorde en avtale: Siv Tove ønsket ikke noe publisitet før etter at hun var død.

— River i deg

Det ble mange møter mens dokumentaren ble til. Ansari var også til stede da Siv Tove Pedersen trykket på knappen som gjorde at hun under et minutt etterpå hadde sovnet inn.

— Få minutter etter at vi hadde gått ut av rommet kom legen ut og sa at Siv Tove var død. Legen sa at det tok 20 sekunder. Det var en sterk opplevelse. Det river i deg som menneske. Jeg hadde møtt henne så mange ganger i løpet av et halvt år, sier Ansari

Planen var opprinnelig å leve til 17. mai i år. Men Siv Tove Pedersen ble raskt dårligere i høst. Bare å sitte i sengen og prate var anstrengende for henne.

— Hun ville gjerne ta en siste tur til Bergen for å kjenne på våren og besøke morens grav. Men det gikk ikke, forteller Ansari.

Siste bursdag

I høst var Pedersen tre ganger til Gran Canaria. Dokumentaren viser blant annet hvordan hun feiret sin siste bursdag der. På Gran Canaria kunne hun til dels puste uten ekstra oksygen.

— De to siste gangene på Gran Canaria ble hun ikke bedre, sier Ansari.

VAR MED: Legen dr. Erika Peisig ved klinikken i Sveits (t.h.) var legen som sørget for at Siv Tove Pedersen sovnet inn. Her er de i samtale når Pedersen er kommet til Sveits. I midten er Atta Ansari fra NRK Brennpunkt. Dr. Erika Preisig har hjulpet ti nordmenn med å dø ifølge NRK.
HANS ERIK LINDBLOM/NRK BRENNPUNKT

Siv Tove Pedersen tvilte aldri på avgjørelsen om å gjøre slutt på livet, selv om dokumentaren viser at hun også hadde tøffe dager mot slutten.

— Siv Tove var veldig bestemt og hadde tenkt nøye gjennom det. Hver gang jeg spurte: «Er du i tvil, er du det?», svarte hun nei. Hennes største mareritt var at hun skulle bli kvalt på grunn av lungene, sier han.

Tøff reise

Han hadde lenge ønsket å lage et program om aktiv dødshjelp da han kom i kontakt med Siv Tove Pedersen. Da var det et halvt år siden hun selv hadde tatt kontakt med klinikken Sveits. På Skype snakket hun flere ganger med legen som skulle assistere henne helt mot slutten.

Dokumentaren viser at Pedersen selv åpner opp slangen som skal føre de dødelige medikamentene inn i kroppen. Like før blir hun også filmet av klinikken i Sveits, som dermed forsikrer seg om at hun ønsker dette, selv om hun har skrevet under på alle papirer.

— Det har vært en tøff reise. Du forestiller deg hvordan det kan bli, men kan likevel ikke forberede deg på hvordan det er å være med på noe sånt. Det var 4- 5 netter jeg nesten ikke sov, sier Ansari.

Siv Tove Pedersen ble bisatt i Bergen 20. februar. Hun har fått plass på kirkegården sammen med sin mor, som hun mistet da hun var 14 år gammel.

Ønsket respekt

Minnene fra siste morgen i Basel sitter fortsatt i. Klokken 8.30, mens hele Basel våkner, er Pedersen på vei til klinikken der hun skal avslutte alt sammen med legen og venninnen.

SISTE HILSEN: Her skriver Siv Tove Pedersen en siste hilsen til sine facebookvenner. Den skal publiseres når hun er borte. «Da tar jeg farvel og husk og vær snill med hverandre og ta vare på dere selv. Dere har bare et liv her og nå så lev det så godt dere kan. Sender mange klemmer og gode tanker til dere alle» avslutter hun.

— Å se tre mennesker som rusler bortover mot en klinikk der et menneske skal dø. Det var absurd, men også noe vakkert ved det. Alt var rolig. Hun var fattet og bestemt, sier Ansari.

«Om folk ikke forstår det, om de ikke aksepterer det eller synes jeg er feig. Vær så snill å respektere valget mitt. Dette er mitt mareritt», sier Pedersen om kvelden 21. januar.

— Hun ville vise andre med uhelbredelig sykdommer hvordan det er, og at den finnes en utvei, sier Ansari.

Den siste hilsen

Ansari ser på dokumentaren som et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp.

— I vårt åpne demokrati står individets rettigheter i sentrum. Og vi skal være selvtenkende. Men når vi sier: «Kan jeg få lov til å bestemme når jeg skal dø?», utfordrer det både politikk og juss.

Foreningen Retten til en verdig død har tidligere opplyst at rundt fem nordmenn årlig drar til en klinikk i Sveits for å få aktiv dødshjelp.

— Vi ville lage et portrett av Siv Tove, som viser henne som et helt mennesker, som både kan le og gråte og har tatt dette valget. Hun hadde masse selvironi også den siste tiden, sier Ansari.

«Ha en god reise», sier legen i Sveits til Pedersen etter at hun har trykket inn den avgjørende knappen.

«Ha det alle sammen», er hennes siste hilsen.