— Målet når jeg kommer ut er å få foreldreretten til barna mine igjen.

Siv soner en over fire år lang dom for forsøk på overlagt drap. Hun har sittet inne i 13 måneder nå. Det er to år igjen til hun kan slippe ut på prøve.

Drømmene for livet utenfor fengselsmurene er store, men her inne er de redusert til ønsket om like god tilgang på uteareal og fysisk aktivitet som de mannlige innsatte har.

Felles straff

Bare 156 av totalt 3573 innsatte i norske fengsler er kvinner. For tiden soner 11 kvinner ved avdeling C i Bergen fengsel, hvor det totalt finnes ca. 50 innsatte.

— Vi får trene fire ganger i uken, mennene trener fem ganger. De har fotballag, åpen balkong og får dra på flere turer i helgene, sier Siv og medinnsatte Ausra.

For selv om kvinner og menn soner side om side på avdeling C i Bergen fengsel, holdes kjønnene adskilt mesteparten av tiden.

— Enkelte dager åpner de ikke balkongdøren hele dagen, forteller Siv og Ausra, mens de nikker mot balkongen utenfor de gitterbelagte vinduene.

— I fjor var den åpen hele tiden. Vi trenger frisk luft, sier de to kvinnene.

— Det var en som stakk fra balkongen vår. Her er det felles straff når noe skjer, sier Siv.

— Mennene har en hel gang å være i også. Vi sitter her bak den gule døren. Stort sett er døren låst. Det er tøft å sitte innelåst, å ikke ha noen frihet, sier Siv.

Positive tanker og ord

Hun deler oppholdsrom med fem andre kvinner. Cellene i «kvinnegangen» på avdeling C er tilsynelatende helt vanlige soverom. Men varslingsapparater på veggene og gitter utenfor vinduene forteller at dette er et hjem man ikke kan forlate.

— Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne her. Det gikk vel egentlig ikke opp for meg før jeg satt i mottaksrommet. Jeg så ingen mening med noen ting lenger.

29-åringen og trebarnsmoren har nærmest tapetsert cellen sin med positivitet; et fotavtrykk av små, lubne tær, «Den positive lov» på korktavlen. Bilder av smilende barn, både egne og andres. Brev, tegninger og kort med påskrift som «Kjære mamma» og «Mange gode tanker til deg».

Vil bli kokk

Siv håper å bli kokk, helst institusjonskokk. Så i høst begynte hun på skole; restaurant- og matfag. Klokken 14 er imidlertid arbeids- eller skoledagen over, og de innsatte blir overlatt til seg selv. Til lange ettermiddager og kvelder, og timer med altfor mye tid til ettertanke.

— Etter skolen er det ikke så mye å gjøre. Jeg blir gal av å sitte her. Av å sitte på cellen og kjøre hodet mitt.

Siv og Ausra ønsker seg mer kontakt med guttene, for å få mer variasjon i hverdagen.

— Vi savner aktivitet og kontakt. Det er jo normalt å ha kontakt mellom menn og kvinner på utsiden, så hvorfor ikke her inne, spør Ausra.

To ganger i måneden går de innsatte i Bergen fengsel i kirken.

— Da er vi sammen med mennene. Det er vi også når vi arbeider, men vi får ikke lov ellers. Alle trenger å kommunisere, sier Ausra.

— Har dere forsøkt å ta det opp med fengselsledelsen?

— Ja, vi har spurt flere ganger om å ha mer felles aktiviteter med guttene, men svaret er alltid nei, sier Siv.

Roser fra verden utenfor

Dagene er ensbetydende med ventetid for de innsatte. For Ausra er ventetiden ekstra lang. Hun har sittet 19 måneder i varetekt. Litaueren ble pågrepet på sin andre dag i Norge. Siden da er innsiden av fengselsmurene det nærmeste hun har kommet norske fjell.

— Dagene varierer veldig her i fengselet. Noen dager smiler jeg, andre dager er det bare gråting.

I dag smiler Ausra. Kanskje fordi hun ser folk fra utsiden. Hun kjenner ingen her i landet. Ingen kommer på besøk. Ausra skulle gjerne hatt flere fysiske aktiviteter. Og mer kontakt med andre.

Hun løfter vekter i styrkerommet. Løper rundt og rundt på idrettsbanen. Alene. Hver morgen tar Ausra minimum 60 situps. Både for å holde seg i form, men også for å ha annet å tenke på enn straffen.

Under pulten hennes ligger en pilatesball, og hyllene på rommet er fulle av parfyme, kremer og annet. På en hylle står en blomstervase med tørkede roser i. En bursdagsgave. Noen utenfor fengselet husket Ausra.

Men de var tidligere innsatte ...

Hva synes du om praksisen? Si din mening i kommentarfeltet under.

Silje Katrine Robinson