ØIVIND ASK

Han fikk et utrolig innholdsrikt liv, men om det var et godt liv er ikke så sikkert.

Christian Nilsen Holberg var militær, og steg i gradene fra menig soldat til oberstløytnant i 1667. Dette hadde ikke vært mulig uten skikkelig utdannelse og glimrende innsats i tjenesten. Han deltok i minst tre kriger mot svenskene, han studerte ved italienske universitet, og han var leiesoldat i Italia. Han må ha behersket flere språk.

I 1658 ble han utnevnt som sjef for det Sunnfjordske kompani, som da lå i felten for å gjenerobre Trøndelag fra svenskene. 11. oktober 1659 fikk han imidlertid ordre om å forflytte kompaniet til Christiania, og de gikk den lange veien. De ble sendt videre sørøstover, og 14. januar var de fremme i Halden. Der sloss de til 23. februar, da de fikk ordre om å forflytte seg til Bergen. I mai er de fremme. Da blir han forfremmet fra kaptein til major og nestkommanderende på Bergenhus.

Et godt menneske

Hvor han ble født har historikerne aldri klart å finne ut av, men mye tyder på området rundt Halden.

Det vi imidlertid vet helt sikkert er at han ble gift med en prestedatter i Fana, Karen Pedersdatter Lem, i 1667. Vi vet også så pass mye at vi forstår at han var et godt menneske. Men vi sitter også igjen med mange spørsmål, og ett av dem er det sønnen Ludvig selv som har gitt oss.

I 1751 skriver han «... og at jeg af 12 Sødskende er den eeneste tilbage». Dette må vi stole på fra historieprofessorens erindringer, men når vi regner etter blir det vanskelig. Årsaken er at Christian var nærmere 50 år da han giftet seg med Karen Lem. Hun var 37 år da Ludvig ble født i 1684, som yngstebarn. Den eldste ble født i 1668. 12 fødsler på 16 år blir vanskelig, selv for datteren til soknepresten i Fana.

Vi har også kirkeboken for Nykirken for årene 1668-1676. I denne perioden får de fire barn, og vi vet om barna etter 1676. Det er derfor fem barn som «mangler», hvis det er riktig som Ludvig forteller, at de var tolv. Vi må derfor anta at Christian hadde et tidligere ekteskap bak seg, eller barn utenfor ekteskap. Det siste er mest sannsynlig. Så er spørsmålet, er det mulig å finne disse?

Helt nye opplysninger

Det har statsarkivar Yngve Nedrebø jobbet med i forbindelse med denne artikkelen, og han mener at han har klart å finne en av dem. Dessverre er det ikke mulig å bevise dette, men indikasjonene er så tydelige at han er overbevist om at det er riktig person.

Vi har kilder som har fortalt at i 1653 ble Holberg bøtelagt i Nordfjord for å ha fått et barn utenfor ekteskap. Nedrebø har ikke klart å finne kildebelegget for dette, men hvis vi antar at det er riktig, har han funnet at Holberg var i Norge dette året. 1. februar ble han utnevnt til løytnant i Bergenhus len.

— Dette året ble det født en gutt som fikk navnet Ove Christiansen. Han ble offiser, og dukker opp i kildene like etter 1670 som kommandantens oppasser på Bergenhus. Det var to oppassere, den andre var Hans Hansen Smidt, senere adlet som Lillienskiold. Men Ove står først på listen. Det betyr at han må ha hatt nære forbindelser til innflytelsesrike personer. Ove må også være sønn av Christian, og denne ukjente Christian må etter alt å dømme være en mann med innflytelse i Bergen og på Bergenhus. Så vidt jeg kan se finnes det bare en Christian i en slik posisjon, og det er vår Christian Nilsen Holberg, sier Yngve Nedrebø.

I ungdomsårene var også Ove Bjelke en av Christian Holbergs kamerater, og navnet Ove går også igjen i Holbergs farsslekt.

Tok ham under sine vinger

Under krigen mot svenskene 1676-78 ble Ove plassert i Holbergs kompani. Seinere ble han gift med Barbara Bugge, prestedatter og stedatter til Søren Munthe, som igjen var onkel til Karen Lem, Christian Holbergs kone! Dette kan knapt være tilfeldigheter.

Selv om Ludvig bare var halvannet år da faren døde, fikk faren en viktig innflytelse på Ludvigs liv. Et sted forteller han: «Thi, hvor jeg er kommen blant Høye og Lave, iblant Officiers, Bønder og Almue, da, saa snart de have hørt, hvis Søn jeg var, have de eenstemmigen raabt: Ach! er I Christian Nielsens Søn? og derpaa have begyndt at anføre adskillige Historier, til Beviis, saavel paa hans Tapperhed, som paa hans Dyd, Moderation og christelige Hiertelav mod alle Mennesker».

Den milde dommeren

Militære proviantregnskap forteller oss om humanisten Christian Holberg. Den gangen var en såret soldat ingenting verd, og det hadde ingen hensikt å spandere forpleining på ham. Denne innstillingen hadde ikke Christian Holberg. Han mente at de sårete måtte få den beste forpleining, bare slik hadde de en mulighet til å overleve.

Også som dommer i militære straffesaker viste han en menneskelig innstilling mer enn det som var vanlig den gangen. Det var vanlig med harde dommer, gjerne pisking eller det som verre var, for selv mindre forseelser, men Holberg ser gjennomgående mer avslappet på forbrytelsen og straffeutmålingen enn normalt. Det merkelige er at dette gjentar seg også i saker der Ove er dommer, og hans sønn igjen, Samuel Ovesen i Strusshamn, får også ry på seg som en klok mann og forhandler.

— Det kan virke som egenskapene til parlamentarikeren fra Slaget på Vågen går i arv, sier Yngve Nedrebø.

Ove Christiansen har mange etterkommere.

NORDNES. Restene etter hjemmet ble revet da det nye hotellet skulle reises i Strandgaten.
BERGENHUS. Christian Holberg, far til Ludvig, ble nestkommanderende på Bergenhus i 1660. Han fikk ry som en human sjef, som soldatene satte stor pris på.
BYPORTEN. Her har nok Holberg ridd gjennom flere ganger.
SLAGET. Christian Holberg reiste i skytteltrafikk mellom de to flåtene før slaget, men klarte ikke å hindre kampen 2. august 1665. Kopi av det hollandske maleriet henger på Sjøfartsmuseet.