«Skogplanting på nye areal vil ikke bidra til å nå togradersmålet, som er den viktigste målsettingen for norsk klimapolitikk.»

Det konkluderer forsker Heidi Iren Saure fra NLA Høgskolen i rapporten «Skogplanting som klimatiltak». Arbeidet som er utført på oppdrag fra Finansdepartementet, inngår som et ledd i oppfølgingen av det to år gamle klimaforliket på Stortinget. Der ble en enig om å satse på økt skogplanting i arbeidet med å få ned klimautslippene.

I november i fjor la Miljødirektoratet frem en mer konkret plan. Der ble det foreslått å plante en million dekar såkalt klimaskog, hovedsakelig gran. Den omfattende skogreisningen vil i all hovedsak skje på Vestlandet og i Nord-Norge. Ytterst ved kysten åpnes det også opp for planting av den utskjelte sitkagranen.

— Ikke effektivt

På 1950-tall ble det plantet store mengder gran der det før hadde stått bjørk. Nå kan det samme skje igjen. I Miljødirektoratets plan foreslås det at en hogger ned løvskog av nyere dato og erstatter den med gran, som har større evne til karbonbinding. Saure som har doktorgrad om virkningen på biologisk mangfold av planting av gran i vestnorsk natur, har liten tro på planen.

— Jeg synes det er paradoksalt er at en vil hogge ned løvskog for å plante gran. Den skogen som står der nå, er skog som har stått der ganske lange. Det er ganske mye karbon lagret i den skogen allerede. Når du hogger den skogen, så må du gjøre noe med tømmeret. Dette vil i all hovedsak bli brent opp som ved. Da starter du klimatiltaket med utslipp.

Saure peker på at det vil ta mellom 35 og 45 år før den nye granskogen klare å lagre like mye karbon som den gamle skogen har sluppet ut.

— I et kortsiktig perspektiv er ikke dette et effektivt klimatiltak.

- Dette virker jo ganske åpenbart. Hvorfor har ikke Miljødirektoratet forstått dette?

— Alle disse poengene jeg trekker frem står i rapportene, men de har valgt å se bort fra det. De gjør ikke noe poeng ut av det.

Sitkagranen

Det andre momentet Saure mener skogplantingstilhengerne har lagt for lite vekt på noe hun kaller albedoeffekten. Den forklarer hvordan klimaet på jorden blir påvirket ved at sollys blir mindre reflektert i mørke overflater enn i lyse overflater. Barskogens mørke overflater vil for eksempel reflektere mindre sol enn en snødekt slette.

— Hvis du planter en mørk granskog vil albedoen bli redusert og da får vi en regional oppvarming. I nordlige områder vil dette ha en større effekt enn i tropiske områder. I verste fall kan dette ha en samlet større effekt enn den CO2-en som skogen binder, sier Saure.

Det er skognæringen som har ivret mest for å få skog innlemmet i klimaarbeidet. Den bergensbaserte forskeren peker i sin rapport på at det er store interessemotsetninger mellom næring og klima.

— Økonomiske forhold tilsier at skogen bør hogges etter 50 til 70 år. Sett fra et klimaperspektiv er det ideelt at skogen står i inntil 100 år, sier Saure.

- Hvor viktig er sitkagranen i denne skogsatsingen?

— Vanlig gran er det treslaget som vil bli benyttet mest, men det blir også åpnet for å plante ut sitkagran i ytre kyststrøk. Det skyldes at sitkagranen vokser fortere og dermed binder mer karbon, sier Saure, som mener dette vil ha negativ virkning på rekreasjon og biologisk mangfold.

- Har en agenda

Rapporten fra Saure er blitt svært dårlig mottatt av skogeierne.

— Vi stiller oss spørrende til hvorfor departementet bruker henne. Hun er jo ikke klimaforsker, men vegetasjonsøkolog og botaniker. Hun er en erklært sitkagranmotstander. Jeg skjønner at det ikke er noen som ikke liker sitkagran og gran, men å få det til ikke å være positiv i klimasammenheng er ganske oppsiktsvekkende. Hun trekker frem alt det som blir negativt for regnskapet, sier Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund.

- Hvorfor er det først og fremst på Vestlandet og Nord-Norge dere ønsker å plante gran?

— Det er der du har gjengroingsarealene med løvskog. På Østlandet og Trøndelag så har du granen naturlig inne. Det er det ikke så mye arealer som er tilgjengelig, sier Bøhn.

Saure vedgår at hun er kritisk til sitkagranen, men avviser at hun har latt seg styre av en agenda.

— Alt som står der er basert på en grundig gjennom av internasjonal forskning, sier hun.

Finansdepartementet og Miljødirektoratet har ingen kommentar til rapporten.

Diskuter saken under: