LOTTE SCHØNFELDER

På riksbergensk heter det selvfølgelig Høyden. Men de har ikke vært synderlig riksbergenske i dette strøket. Her var i sin tid omtrent like mange innflyttere fra distriktene som innfødte fra byen, men bergensere ble de. Bergensere – men først og fremst meget strøkbevisste Hødde-folk.

Så var det å trekke opp grensene for dette strøket, da. Er det vanskelig andre steder, er det verre her. Helst bør man være Hødden-født i tre generasjoner for å kunne uttale seg. Bergen Byleksikon sier at betegnelsen omfatter området fra Gutenbergs vei til Persenbakken og strøket omkring Christinegård, men vi har funnet en kilde som i dette tilfellet må være enda mer autoritativ: Idrettslaget Vareggs 50-årshistorikk. Den innleder med et kart over strøket, et kart vedtatt så å si i plenum av bokens redaksjonskomité og styret i strøkets eget idrettslag. Vi holder oss til det. Dermed kan eventuelle innvendinger sendes til Varegg istedenfor til oss.

Tidlig regulert Det er et småpent strøk, dette her, preget av ganske romslige trehus. Men en gang var de ikke fullt så romslige – fire familier kunne dele det som nå er hus for én familie.

Likevel, våre forfedre syntes de bodde ganske bra. Forklaringen er at strøket var det andre i Bergen som ble regulert. Eidemarken var det første, så – i 1880-årene – kom turen til store hus i rettvinklede gater på eiendommene som utgjør det meste av Hødden: Mathismarken og Meyermarken. Det er navn du leter forgjeves etter i kartboken, i likhet med Eidemarken og Wesselengen som er mini-strøk (måtte patriotene tilgi oss) i dette området mellom Skansen og Sandviken. Alle navnene skyldes tidligere jordeiere, de første henholdsvis Hans Martin Mathisen og Otto Meyer.

Siden vi nå er inne på navn, vil noen lure på hva salig Gutenberg gjør på den bergenske fjellside. Hans tilstedeværelse skyldes at Typografenes Byggeselskap kjøpte en eiendom her i 1908 og lot oppføre 44 tomannsboliger. Dette ble på folkemunne til «Typebyen».

Arbeiderstrøk Man må vel kunne si at typografene hører til arbeiderklassens adel (husk tomannsboligene) – og Gutenbergs vei ligger da også litt utenfor det vedtatte kartet. Hødden ble Bergens mest utpregede arbeiderstrøk. Kanskje det var årsaken til «en fantastisk sterk strøkbevissthet, sementert i mellomkrigstiden,» ifølge Jo Gjerstad.

Strøkbevisstheten ble kanalisert gjennom idrettslagene Høidekameraterne og Pallas. Det siste en anelse mer «borgerlig» – i den grad man var det i Hødden – enn kameratene. Men etter 2. verdenskrig forente de krefter i Idrettslaget Varegg som har vært med på å opprettholde fellesskapsfølelsen i strøket.

Hjalp hverandre Fellesskapet oppstod tidlig og ble sterkt. Solidaritet kan man også kalle det. Var det en husmor som ikke hadde smørbiten eller kaffedråpen i huset, fikk hun alltid låne litt av naboen. Man kjente hverandre, hjalp hverandre. De fleste hadde det like trangt, både plassmessig og økonomisk. Og da familien Svendsen var en av de første i Absalon Beyers gate som fikk dusj (i 1950-årene), var ikke det fordi familien stod seg bedre enn de andre – det var fordi mannen i huset var rørlegger.

Enten kunne man et håndverk, eller så kjente man noen som kunne.

Det var slik det var i Hødden. Akkurat slik er det vel ikke lenger, men bevissthet er der fremdeles i det gamle arbeiderstrøket med i dag bergensk overklassebeliggenhet.

FELLESSKAP: Hødden er på mange måter som en liten landsby der folk kjenner hverandre og har tid til en prat på gatehjørnet eller i butikken. FOTO: SIGBJØRN JOHANNESSEN