TOR LEIF PEDERSEN

Vi kravler opp den stupbratte hammeren høyt over bygden der Bergsdalen barneskole i dobbelt forstand er et sentralt element. Klatrende gjennom brake og lyng foran Bergens Tidendes utsendte medarbeidere er fire skoleelever og en lærer i full fart opp brattbakken.

Erling Fagerbakke Fosse i 2. klasse, søsteren Åshild i 5. klasse, Inger Lise Bergo i 5. klasse og 5.-klassingen Jarand Lid Trøen er på jakt med lærer Maya Abbedissen. De 11 andre elevene på skolen går også puljevis i drev litt til siden for oss.

Planen er at gruppene skal jage hjortene i skogen opp til fire hjortejegere som sitter på post lenger oppe i lien. Oppe på kanten av hammeren stopper de fire ungene og læreren opp og blir stående stille. Spente, intenst lyttende og skuende mot lysningen i skogen foran oss står de urørlig.

Hjort eller rovdyr?

— Var det hjort vi hørte der foran oss?, hvisker læreren.

De fire elevene er i tvil. En av dem hvisker tilbake:

— Kanskje.

Men nei. Dermed fortsetter følget ut på en åpen myr. Der oppdager de noen dyrespor.

— Det kan være en hjort, sier en.

— Ja, eller kanskje et rovdyr, sier en annen.

— Eller så kan det være en kvige, sier en tredje.

Ungene viser oss flere store brunstgroper. Kronhjortene - hjortebukkene - er kommet i brunst. Da lager kronhjorten brunstgroper, forklarer elevene.

Hjorten fikk løpe

Drevet er over, og jegerne kommer fra postene sine og bort til elevene. Det blir et spennende møte. Erling ser beundrende på jegeren Dag Brekke og geværet hans. Erling og de andre elevene får høre at det kom en kronhjort løpende forbi posten. Men jaktlaget har ikke flere bukker igjen på kvoten. Derfor fikk kronhjorten løpe, forteller jegeren.

I et strålende fint høstvær avsluttet elvene utedagen med å steke pinnebrød over bålet og drikke tomatsuppe med hardkokte egg fra elevenes egne høner.

Jakt en del av identiteten

Bergsdalen barneskole i den vakre dalen ovenfor Dale i Vaksdal kommune, har gjort det til et viktig pedagogisk virkemiddel å ta elevene med på hjortejakt.

— Det pedagogiske siktemålet er å sette søkelyset på tilhørighet til hjembygden deres, forteller Maya Abbedissen. - Da må vi ta elevene med på det som skjer i bygden. Hjortejakt er en viktig aktivitet og en del av identiteten til bygdefolk her. Sauesanking er en annen aktivitet som er typisk for bygden. Også det får elevene være med på som ledd i undervisningen, sier Abbedissen.

Fortrolig med slakting

— Er det ikke sterk kost for skolebarn helt ned i en alder av 7 år å være med på jakt og få nærkontakt med slakting av dyr?

— De fleste av disse elevene bor på gård der de enten har sauer eller kyr. De er vant med at dyr dør og at de slaktes for å bli mat for mennesker. Alle elevene vet hva de er med på og at poenget med jakten er skyte hjort, sier hun.

— Bare de eldste elevene - fra 5. til og med 7. klasse - deltar i partering og oppskjæring av hjort og av sau for korvproduksjonen. Dette er ingen traumatisk opplevelse. Skulle en av hønene dø en plutselig død, ville de komme til å sørge og stelle i stand begravelse av hønen. Ingen må tro at disse barna er ufølsomme overfor dyr og fugler, sier Abbedissen.

Vaksdal kommune vurderer å legge ned barneskolen i Bergsdalen. Bygdefolket er sterkt imot dette. De frykter at det vil frata barna som vokser opp i dalen den sterke tilknytningen de får til bygden sin og den styrking av identiteten de får ved å gå på bygdeskolen.

GUTTA PÅ TUR: Krokete fjellbjørk er ypperlige klatrestativ for aktive smågutter på tur.<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP
SPENNING: - Var det hjort vi hørte, lurer jegerne på. Fra venstre Inger Lise, Erling, Maya og Åshild.<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP
HJORTEJEGERE: Erling (nr. 2 fra venstre) ser beundrende på hjortejegeren, mens de andre ser i den retning Jarand (helt til venstre) peker. Fra høyre ser vi jeger Dag Brekke, Inger Lise, lærer Maya og Åshild.<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP