MARIANNE RØISELAND

— Jeg har aldri lest Bergens Tidende så nøye som disse dagene, sier Kirsten Jensen.

Trist start på stor endring

Onsdag sto hun opp klokken seks for å rekke å komme seg opp til omsorgsboligen på Fantoft til klokken halv åtte. For montørene fra Telenor skulle komme en gang mellom halv åtte og tolv. Hele formiddagen tilbrakte den 80 år gamle damen på en pinnestol i den tomme leiligheten. Hun rakk å se seg lei på den nye utsikten. Hun fikk god tid til å sammenlikne den nye, lettstelte og greie leiligheten med den gamle tungvinte eneboligen, full av sjarm og minner. Et oppbrudd til noe nytt etter 42 år på Minde. Ingen montør kom.

Kirsten Jensen ble bekymret. Etter å ha vært gjennom to store hofteoperasjoner og flere hjerteoperasjoner har kommunens hjelpere utstyrt henne med trygghetsalarm. Men uten telefon har den liten hensikt.

— Jeg hadde jo bestilt telefon slik at jeg skulle ha den når jeg flyttet inn, sier Jensen.

Nokså oppgitt ringte hun sin sønn. Han fikk fatt i Telenor som beklaget og beklaget og lovet å komme neste dag. Kirsten Jensen måtte bare være på plass mellom klokken halv åtte og tolv.

Uten forbindelse

Tankene svirret rundt det kommende oppbruddet fra hjemstedet da natten kom. Først klokken to sovnet Kirsten Jensen. Klokken seks var det opp igjen. Montørene kunne jo komme allerede halv åtte.

— Da jeg skulle ringe etter taxi oppdaget jeg at Telenor allerede hadde koblet ut telefonen min hjemme på Minde. Jeg var uten forbindelse der også. Men jeg fikk nå fatt i en drosje i Inndalsveien og kom meg opp til leiligheten, sier Kirsten Jensen.

Timene sneglet seg også denne formiddagen mot tolv. Selv om en bedre stol var på plass og en bok var med gikk tiden fryktelig sent. Ingen montør dukket opp denne dagen heller.

— Jeg synes godt de kunne gitt meg beskjed. Det er jo nokså kjedelig å sitte sånn og vente, sier Kirsten Jensen.

PÅ VENT: - Jeg kommer ikke i morgen, selv om Telenor lover meg at de skal komme da også, sier hun oppgitt.<br/>Foto: RUNE NIELSEN