LOTTE SCHØNFELDER

Ja, ville han nå det?

Det kom an på hvor oppvakt han var. Om han skjønte at røde presenninger og blå parasoller kaster sin svalende skygge over havets herligheter omgitt av blomster, frukt og grønt. Og litt til ...

Et evig magesår

Altfor mye til, mener mange. Elgpølser innimellom fisken, strikkejakker innimellom sommerblomstene, reinsdyrskinn og smykker i sterk konkurranse med jordbær og moreller. Nå også pariserhjul som det avgjort ikke går an å overse, men vi prøver så godt vi kan å overse lagerhallene av gummi. De skal være midlertidige ... Men vi tør ikke spørre når denne midlertidigheten skal vekk.

Det er i det hele tatt mange spørsmålstegn når det gjelder Torget — dette Bergens evige magesår.

Planer og konkurranser

I sin tid sa Næringsmiddeltilsynet at hvis Torget ikke ble rustet opp (som det heter med et uttrykk vi misliker), måtte det legges ned. Det var på hengende håret. Det Nyttige Selskab engasjerte seg gjennom flere år og på flere måter for den gode sak, KJS Holding og Norsk Hydro bidro med ikke ringe midler - og så gikk det noen tid. Inntil Norsk Hydro truet med å trekke sin gave tilbake om ikke kommunen tok seg sammen og kom med sitt bidrag.

Kommunen tok seg sammen. Det viser en plakett lagt ned i det nye helle- og brosteinsgulvet på Torget - heller som for øvrig kan bli farlig sleipe når temperaturen er rundt 0.

Så har det vært arkitekt- og idékonkurranser og forslag om faste installasjoner både over og under jorden og mer og mindre vellykkete utkast til nye salgsvogner for både fisk og blomster. Vi vet ikke om det er helt opportunt å spørre hvor disse planene ligger i systemet ... om noen av dem skal bli noe av.

Teori og praksis

Pariserhjulet har utløst den nyeste debatten. Det er festlig, bergenserne er sure, det er vulgært og har ingenting på Torget å gjøre. Men Torget trenger penger, og et hjul ruller fortere enn politikere og torgansvarlige kan tenke.

Problemet er antakelig at mange av oss har et slags idealbilde av et torg, særlig når det figurerer så prominent blant byens severdigheter. Vi ser for oss et åpent, «rent» torg - rent i den forstand at bare det vi synes skal være der, er der. Ingen tømmerboder med spekepølser innimellom fisken, ikke importerte nisser og hjemmelagete troll, men markens bugnende grøde, favner med blomster og hauger med frukt. Det praktiske og økonomiske tenker vi ikke så meget på - men skulle det være så vanskelig å kombinere teori og praksis?

Tydeligvis.

Nok en gang ...

Byråd for miljø og byutvikling sa i forrige måned at hun ser behovet for å få slutt på de mange midlertidige løsninger.

— Vi må få en politisk beslutning om hva vi ønsker skal få stå på Torget - det gjelder toalettene, teltene med kjølerom for torghandlerne og hvilke faste bygg som skal settes opp for fiskehandlerne, sa hun.

Og vi som trodde dette var gjort for lenge siden! Mange ganger ...

MANGT Å FINNE: Hadde det nå enda vært reklame for et lokalt bryggeri ...<p/>FOTO: ARNE NILSEN
BEVISET: Torget ble truet med nedlegging, men plaketten er beviset på at det ble reddet i siste liten.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
MANGT Å FINNE: Hva med en rosa hund til å ta med i det rosa pariserhjulet?<p/>FOTO: ARNE NILSEN
TELTHAVET: Sett fra Fjellsiden kan man iblant føle seg fristet til å spørre om det er kommet sirkus til by'n. Men friske varer trenger skygge.<p/>FOTO: ARNE NILSEN