— Vi har i grunnen slitt litt med det navnet, sier Aase Westheim.

Da åtte bridgefrelste pensjonister startet klubben i Fyllingsdalen for snart fem år siden, syntes en av mennene at damene var så flotte ý og foreslo navnet Hjerterdame bridgeklubb. Slik ble det.

Nå består klubben av ti damer, seks herrer og fire vikarer. Møtes hver tirsdag klokken ti, og spiller i fire-fem strake timer. Entusiasmen er Las Vegas verdig.

— Vi hygger oss. Her har man en ro, og det er veldig sosialt.

Hell i kjærlighet?

Dyp konsentrasjon rundt firemannsbordene.

— Det heter seg at uhell i spill gir hell i kjærlighet, men det stemmer ikke alltid, sier Jan Hoem og sprer kortene i en vifte.

— Vil det si at du er god i begge deler?

— Ingen kommentar, he, he.

Kaffe, te og småkaker står og frister på et bord.

Alle betaler ti kroner hver i kaffepenger, ellers er det gratis for klubben å spille i lokalene til Fyllingsdalen bydelsadministrasjon.

Det hele begynte med at Aase, som spilte bridge i sentrum, syntes det var på tide med egen klubb i Fyllingsdalen. Hun gikk til kulturkontoret, og det viste seg at de hadde tenkt samme tanken, så da var det bare å sette i gang. Aase gikk rundt med lapper i postkassene, og vips, bridge ble det.

Det er plass til flere hos Hjerterdame, men man må kunne spille fra før.

— Ellers blir det omtrent som å putte en førsteklassing inn i syvende klasse, kommer det bak en av korthendene.

Trimmer de grå

— Dette holder de grå i live, det er det ingen tvil om, sier Gerd Giertsen.

— før hun får kjeft av makker Borghild Ohlsson.

— Hvorfor spilte du ikke spar opp igjen i sted?

— Var jeg inne da?

— Da jeg fikk tre, var beten gått med en gang!

— Guri malla, det så jeg ikke.

For uinnvidde er dette gresk. Vi er mer bekymret for om Gerd og Borghild blir venner igjen, og blir møtt med latter. Klart de er venner. De krangler ikkje, de diskuterer.

Kaffekoppene står ved siden av spillerne, klar for en sup i ny og ne. Det er ikke rom for lunsjpauser når Hjerterdame-gjengen setter i gang.

— Vi drikker kaffe og spiser en skive innimellom. Har ikke tid til pauser.

Par i hjerter

Gleary og Olaf Mjåtvedt begynte i bridgeklubben i februar, og er de ferskeste medlemmene.

— Det er kjekt å gjøre noe sammen, og jeg visste jeg kom til å få ham med på bridge, sier Gleary og passer på spillet.

— Vent litte granne, til hon har fått kort.

— Eg vet det, mor.

Turn i Framohallen får hun ikke mannen med på. Da blir han heller hjemme og lager middag. Bridgegjengen gjør mer enn å treffes tirsdag formiddag. To ganger har de vært på Englandsbåten ý med egne spillebord.

— Så har vi julebord hvert år, forteller Gerd. Spiller først, spiser etterpå. Ka trodde du, då?

BITT AV BRIDGEBASILLEN: Hver tirsdag klokken ti kommer seksten bridgeentusiaster i pensjonistklassen til Fyllingsdalen bydelsadministrasjon for å spille i fire-fem timer. Olaf Mjåtvedt og Borghild Ohlsson stortrives.<p/>FOTO: EIRIK BREKKE