Kollen løp fra sin nyfødte kalv da hun været Arnfinn Valaker. Jegeren smeltet fullstendig for den lille skapningen og tok kalven med seg hjem til Valaker i Utvik, hvor han i en måneds tid har vært fullstendig familiemedlem.

— Han gjorde spede forsøk på å gå, men beina ville ikke holde ham. Da jeg bøyde meg ned, nappet han i buksebenet mitt og ville sutte på lillefingeren min. Jeg smeltet fullstendig, sa Valaker til BT 22. september.

Klarte ikke å være alene

Onsdag denne uken ble Bambus sendt til Norsk Hjortefarm på Svanøy, for å bli fostret der. Men etter bare en natt, døde den lille krabaten.

— Når en kalv er født så sent på året, har den få sjanser for å overleve, sier Ivar Lien ved Hjortesenteret til Firda.

— Det er vanskelig å skaffe mat. Når kulden setter inn og kalven ikke har nok mat i kroppen, er det få sjanser for at han klarer å leve vinteren gjennom.

Lien understreker at fosterfamilien har gjort det de kunne, og det de har fått beskjed om. Men:

— Det beste er å la naturen gå sin gong. En kalv trenger moren sin. Uansett er sjansene større for å overleve ute i skogen enn hjemme hos folk.

- Hadde aldri klart å skyte

Valaker fortalte BT for en måneds tid siden at han tok kontakt med ettersøksringen for skadeskutte fyr. Han ville ha råd om hva han skulle gjøre med den lille krabaten.

— Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta ham med meg. Hadde jeg forlatt ham ville han ikke overlevd, det er jeg sikker på, sier han.

Å skyte kalven var aldri aktuelt.

— Jeg hadde aldri klart å skyte den, selv om det sannsynligvis hadde vært et bedre alternativ enn å la den ligge igjen alene. Vi kaldblodige jegere er ikke alltid så kaldblodige når det kommer til stykke, sier han.

KOS MED KALVEN: Amanda Pauline Veiteberg og pusen synes det er fint å leke med hjortekalven Bambus. FOTO: ØYSTEIN TORHEIM