KJERSTI MJØRT

ROND NYGARD-STURE

IVAN TOSTRUP (foto)

Det er juni 2004. 78-åringen skal sjekke hva hun har på kontoen sin.

Men bankfunksjonæren i DnB Nor på Danmarksplass sier hun ikke har penger der. Kontoen er ikke lenger hennes. Den står i en annens navn.

— Jeg fikk sjokk, sier hun.

BT treffer Erna på eldreinstitusjonen der hun nå bor. Stort mer enn seng, bord, stol og klesskap er det ikke plass til på det vesle rommet med brun linoleum på gulvet. Ingen bilder henger på veggene, ingen private eiendeler ligger fremme.

Det er ikke lenge siden Erna var god for millioner. Gjennom et langt, yrkesaktivt liv la hun seg opp en formue.

— Jeg er økonomisk anlagt, sløser ikke bort noe, kommer det myndig fra kvinnen i den røde lenestolen. Hun ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn.

Middag og apotekturer

Vi skrur tiden tilbake til tidlig 90-tall. Erna, som er en barnløs, ugift kvinne med lite nettverk, kontakter det lille investeringsselskapet CIM AS i Bergen.

Hun vil øke avkastningen på formuen, og lar selskapet låne ut stadig mer av pengene. Først og fremst til boliglån, men også plasseringer i aksjer.

Etter hvert utvikler forholdet til hennes rådgiver i CIM, Ragnar Andvik, seg til å bli et slags vennskap. Han går på apoteket for henne, inviterer henne hjem på middag, kjører henne til legen og gjør innkjøp.

— Det var jeg glad for, selvfølgelig.

Ved juletider 2003 blir Erna så skrøpelig at hun flytter inn på en eldreinstitusjon i Bergen.

Så begynner ting å skje.

En gyllen fullmakt

I en fullmakt datert 4. februar i år, med Ernas signatur, står det at alle hennes kontoer, aksjer og fond, samt eventuelt andre verdier, «skal overføres til Ragnar Andvik med umiddelbar virkning».

Dagen etter tropper Andvik opp i DnB Nor med fullmakten i hånden. Han ber banken bytte ut kvinnens navn med sitt eget på hennes velfylte bankkonto.

Dette er kontoen der renter og avdrag fra kvinnens utlån jevnt og trutt har rent inn. Erna er nå helt avskåret fra en stor del av formuen sin.

Samtidig tar han ut 180.000 kroner kontant fra kontoen.

Noen dager senere tar investeringsrådgiveren også turen innom Handelsbanken. Han ber dem selge hennes aksjer i Norsk Hydro og Hafslund.

Banken setter imidlertid foten ned. Han får klar beskjed om at fullmakten ikke er nok. Andvik må gå med uforrettet sak.

Men han gir seg ikke.

Erklæres senil dement

Senere samme måned leverer Andvik inn en søknad til Bergen Overformynderi. Han ber om å få bli hjelpeverge for Erna.

Selv om Erna overfor BT fastholder at hun aldri har skrevet under på søknaden, står hennes navnetrekk på dokumentet. I tillegg påfører Ernas tidligere lege to ord i søknaden: «Senil demens».

En hjelpeverge oppnevnes av kommunen for å støtte hjelpetrengende som ikke er i stand til å ivareta egne interesser. De har stor innflytelse over hjelpetrengendes økonomi.

Omtrent samtidig sender Andvik også en hjelpevergesøknad til eldreinstitusjonen der Erna bor. Når daglig leder på institusjonen får søknaden, spør han tilsynslegen om hun trenger hjelpeverge. Hans svar er nei, men vil hun ha det, så kan hun jo få det.

«Ønsker ikke hjelpeverge»

Mens denne søknaden blir behandlet, godkjenner Overformynderiet 4. mars Andvik som hjelpeverge på grunnlag av den første søknaden.

Ca. to uker etter går styreren på eldreinstitusjonen til Erna. Svaret hennes skriver han på en gul lapp som han klistrer på søknaden: Erna «...ønsker ikke hjelpeverge».

Tilsynslegen skriver også senere at hun har «Ingen klare tegn til depresjon eller senil demens. Jeg vurderer det slik at hun klart kan ivareta sin egen økonomi.»

Siden det ikke blir noe av søknaden, sender ikke institusjonen verken søknaden eller Ernas negative svar tilbake til Andvik.

Men nå er Andvik allerede godkjent. Dermed er det tid for et nytt besøk i Handelsbanken.

Tar ut 109.000

8. mars krever Ragnar Andvik på nytt at banken skal selge Ernas aksjer. På nytt får han tvert nei fra banken. Selv som hjelpeverge kan han ikke overføre disse pengene til sin egen konto, sier banken.

Den 11. mars kommer Ragnar Andvik tilbake for tredje gang. Nå med et brev stilet til banken, med kvinnens signatur. Der blir banken pålagt å selge aksjene og sette pengene inn på hennes konto.

Nå gir banken etter. Aksjene blir solgt for nesten 390.000 kroner. Pengene blir overført til hennes bankkonto i Sparebanken Vest. Men kort tid etter blir de tatt ut igjen. Mesteparten blir gitt som boliglån til to privatpersoner. Resten, ca. 109.000 kroner, går til en tredje privatperson.

Det skal senere vise seg at denne personen er Ragnar Andvik.

«Et rent gavebrev»

I juli blir Erna urolig og engasjerer advokat Harald Kobbe i Kluge Advokatfirma. Han skriver til Bergen Overformynderi og får opphevet Andviks hjelpevergestatus.

Kobbe sender også et brev til CIM AS. Først og fremst etterlyser Kobbe en fullstendig oversikt over hva Erna har investert gjennom selskapet, hvor mye hun eier nå samt betingelser og sikkerhet.

Men det tar lang tid å få svar.

Imens oppdager Kobbe stadig nye merkverdigheter. For eksempel fullmakten Andvik fikk 4. februar. Ordlyden får den erfarne advokaten til å steile.

— Dette fremstår ikke som en fullmakt, men som et rent gavebrev som i realiteten gjør Andvik til eier av pengene.

Normalt gir fullmakter en person rett til å disponere over en annens midler i et avgrenset tidsrom og for et spesifisert formål. - Her er det ingen begrensninger i Andviks rett til å disponere over meget store verdier, påpeker advokaten.

Men det er mer.

En rekke store uttak

— Det viser seg at søknaden om hjelpeverge som ligger hos Bergen Overformynderi ikke har original signatur fra min klient. Slike dokumenter skal ha original signatur. Siden med hennes signatur er bare kopiert. Det samme gjelder brevet som instruerte banken om å selge aksjene hennes. Min klient sier også at hun ikke har signert disse dokumentene.

Kobbe stiller også spørsmål ved uttak av en rekke store beløp fra kontoen i DnB NOR; både i årene før og tiden etter at Andvik overtar kontoen. Beløpene varierer fra 10.000 til ca. 200.000. — Vi er interessert i å vite hva disse pengene er gått til. Frem til 5. februar tok min klient ut pengene selv. Hun har fortalt at hun ga dem til Andvik. Kanskje det er til nye utlån? spør Kobbe.

Truer med skattebombe

Istedenfor å svare på Kobbes første brev fra 14. juli, oppsøker Andvik kvinnen på aldershjemmet to ganger på to dager.

Dette provoserer Kobbe.

— Dette kan oppfattes som et forsøk på å påvirke henne på utilbørlig vis. Hun opplevde pågangen som en belastning.

Under Andviks møte med Erna, gikk han gjennom et håndskrevet A4-ark med en liste med navn og saldoer - en liste over personer som har lånt penger av kvinnen. Beløpene varierer fra noen få titusener til over 200.000 kroner.

I midten av august får Kobbe svar på iallfall noe av det han har spurt om: Andvik sender en oversikt over låntakerne og deres gjeld til Erna ved årsskiftet.

Men Andvik skriver også at kvinnen vil få «en skattebombe av dimensjoner dersom denne prosessen skal gå videre».

— Den store taperen oppi alt dette blir henne, skriver Andvik i brevet.

- Utrolig opptreden

— Dette er oppsiktsvekkende! Det er særdeles vanskelig å oppfatte dette som annet enn trusler, sier Kobbe.

Men advokatens innblanding kan få enda flere konsekvenser, ifølge Andvik. I brevet skriver han at Erna må betale 1.350.000 kroner for oppfølging av utlån gjennom 10 år - hvis hun sier opp samarbeidet med CIM/Andvik.

I et av vedleggene fremgår det også hvorfor han overførte 109.000 kroner fra aksjesalget til egen konto: Pengene skulle dekke blant annet dagligvarekjøp, apotekturer, bensinutgifter og legetransport han har utført for henne i fem til ti år.

— Jeg synes CIM og Andviks opptreden er helt utrolig. Men nå ser det iallfall ut som han i det minste har tilbakebetalt 100.000 av de 109.000 vi har krevd. Han har også opprettet en ny konto som jeg forstår renter og avdrag fra lånene hennes skal inn på.

Mystisk testamente

Imens sitter Erna urolig i sitt rom på eldreinstitusjonen.

— Jeg føler meg lurt. Det er forferdelig å være pengelens, og jeg har ligget søvnløs og ergret meg mang en natt.

Da hun ga Kobbe oppdraget å skaffe seg oversikt i sommer, ga hun ham også et annet dokument. Et testamente årsfestet til 2001, samme år som Erna ble hjerteoperert. Ifølge kvinnen var det Ragnar Andvik som kom med det.

I punkt 2 står det at Ernas «pantobligasjoner i fast eiendom/pantebrev i andelsleiligheter, aksjebrev og bankinnskudd m.m. skal tilfalle Ragnar Andvik».

Testamentet ble aldri signert.

FAKSIMILE: Samtidig som Ragnar Andvik får byttet ut Ernas navn med sitt eget på hennes konto, tar han ut 180.000 kroner.
-SØVNLØS OG PENGELENS: - Jeg føler meg lurt. Det er forferdelig å være pengelens, og jeg har ligget søvnløs og ergret meg mang en natt, sa Erna (78) til BT i august.