I dag må det omtrent stå om livet før ungdom med psykiske og sosiale problemer får time i barne— og ungdomspsykiatrien. Et prosjekt ved Sogn videregående skole i Oslo viser at det er mye å hente i å få fagpersoner fra psykiatrien inn i et fast samarbeide med skolehelsetjenesten. Ungdom får hjelp med problemene i sitt daglige miljø, på skolen.

Det dreier seg om 17-18 åringer som det ellers er vanskelig for hjelpeapparatet å nå, og som ofte faller mellom to stoler - barne- og voksenpsykiatrien. En rapport om prosjektet anbefaler at dette bør blir en landsomfattende modell.

Ikke «syke nok»

På Sogn vet elevene at de kan få mer enn plaster og vitaminer når de banker på helsesøsters dør. To dager i uken er en klinisk sosionom på plass, med lang erfaring fra psykiatrien.

  • Mange stikker innom venteværelset her i grupper på to og tre. De kommer for å prate, og spør etter kondomer, P-piller eller vitaminer. Når kontakten først er etablert, kommer det frem at grunnen til besøket kan være en helt annen, forteller helsesøster Thorgunn Lindøe og klinisk sosionom Kari Langaard.

Ungdom er ikke særlig motivert for å stå fire-fem uker på venteliste til barne- og ungdomspsykiatrien. Og de blir i mange tilfeller ikke regnet som «syke nok» til å få rask hjelp.

Deprimerte jenter

Helsesøstrene ved Sogn videregående skole tok i forfjor kontakt med Nic Waals Institutt. De opplevde at mange av ungdommene som oppsøkte dem, trengte psykiatrisk eller psyko-sosial hjelp, særlig jenter.

  • Vi var ofte usikre på hva vi skulle gjøre. Mange ble stående på venteliste. Vi var redde for at det kunne gå fryktelig galt noen ganger, forteller Thorgunn Lindøe.

Det ble starten på et halvannet år langt samarbeidsprosjekt med klinisk sosionom Kari Langaard ved Nic Waals Institutt.

  • Vi på vår kant hadde sett en påfallende økning i antall henvisninger av ungdom. Jenter henvist for tristhet og depresjon utgjorde den største gruppen, forteller Langgard.

Landsomfattende modell?

Nå foreligger prosjektrapporten. Erfaringene er så gode at teamet uten å nøle mener dette bør bli en modell for forebyggende helsetjeneste på videregående skoler i hele landet. Mange steder er det bare en helsesøster en dag i uken på videregående skole. For å få dette opplegget til å virke, må tjenesten bestå av et team i tillegg til helsesøster, anbefaler rapporten. Oslo kommune har allerede bestemt at ordningen skal fortsette på Sogn, og har bevilget penger til å ansette en ny klinisk sosionom ved skolen - som starter i disse dager.

Vanskelig livssituasjon

  • 17-19 års alderen er en sårbar periode. Det er mye å tenke på. Ungdommen skal ut i det voksne livet, og da kan ubearbeidede opplevelser av tap i barndommen plutselig dukke frem igjen. For eksempel opplevelser fra en opprivende skilsmisse, eller at en kjær person døde, forteller Langaard.
  • Prosjektet viste at tilgjengelighet er viktig. På skolen fikk ungdommene komme på tidspunkter som passet dem. Mange takler ikke å bli satt på venteliste.
  • Noen har vært utsatt for mange avvisninger i livet. Å få en time om fem uker, oppleves som å bli avvist nok en gang, forteller Langaard.

Hun er opptatt av å ikke sykeliggjøre ungdom.

  • Problemene ungdommene presenterer, er som oftest normale reaksjoner på en vanskelig livssituasjon. Noen samtaler med en kvalifisert fagperson kan være nok til å hjelpe ungdommen videre i livet.