I går ba politiet dem om unnskyldning, men det har ikke fått nittenåringene til å endre syn på lovens håndhevere:— Politiet er overlegne og arrogante mot ungdom. Hadde det vært foreldrene våre som havnet i samme situasjon som oss, hadde de blitt behandlet på en helt annen måte, sier Thomas Hermansen og Jan-Terje Sørensen til Bergens Tidende. Tilfeldig innom bensinstasjonen Lørdag var begge ute på byen. Etter at de hadde kjørt noen venner hjem i 03-tiden, stoppet de på en bensinstasjon på Nesttun for å få seg noe mat. Mens de står og venter på å få seg en pølse, kommer en blodig og ruset ungdom inn. Til betjeningen forteller han at han er blitt skutt med hagle, og at han trenger hjelp.- En ansatt ringer legevakten, som sier at den skadede skal ta en drosje ned. Vi tilbyr oss å kjøre mannen. Vi surrer papir rundt hånden hans, slik at det ikke skal renne blod, og kjøper vann til ham fordi han sier at han er svimmel og tørst. Vi har aldri sett ham før, og aner ikke at han nettopp har begått et innbrudd. Til oss sa han at han var blitt skutt av en kamerat, ved et ulykkestilfelle, forteller nittenåringene fra Laksevåg.Hoveddøren til legevakten er stengt, så ungdommene kjører bort til politibilen som står parkert der. I ettertid har de skjønt at politiet stod og ventet på at den skadede innbruddstyven skulle oppsøke lege.- Jeg sa unnskyld, vi har en person som er skutt, og spurte om de kunne hjelpe oss å få ham inn på legevakten. De sa at de visste hva saken gjaldt. I neste øyeblikk står vi opp mot veggen og har håndjern på oss. Vi fortalte hva som var skjedd, men polititjenestemennene ville ikke høre på oss, forteller Thomas Hermansen. Aner ingenting De fraktes til politistasjonen, der de ransakes og fratas alle verdisaker. De aner ikke hva de er brakt inn for, eller hvorfor de havner på hver sin glattcelle. Etter en tid kommer en politimann bort, og sier at de er siktet, og saken deres vil bli behandlet på søndag eller mandag.Ennå får de ikke vite hva de er siktet for. Ennå er det ingen som vil høre på dem. Klokken halv elleve på søndag formiddag kalles de inn til et fire timers langt avhør, der de må redegjøre for alt de foretok seg på lørdagen. Først etter det forteller politifolkene hva de var mistenkt for, og at det er 99,9 prosent sikkert at de skal få gå.- Likevel settes vi tilbake på glattcellen, mens de sammenlikner det vi har sagt i avhørene. Klokken halv fire på ettermiddagen - over tolv timer etter at vi ble arrestert - kan vi forlate politistasjonen, forteller ungdommene. Foreldre fikk heller ikke vite De er for så vidt glade for at politiet har beklaget det som har skjedd, men ble ikke særlig klok av alle spørsmålene de stilte da de var innom Fana politistasjon i går formiddag:- Hva hvis vi hadde hatt psykiske problemer? Hva kunne ikke en sånn behandling ha ført til da? Hvorfor ville ingen sjekke alibiene våre? Vi kunne jo bevise at vi ikke hadde vært der, sier Thomas Hermansen og Jan-Terje Sørensen.Begge bor fortsatt hjemme hos foreldrene. Jan-Terjes foreldre var bortreist, og ante ingenting før han selv ringte og fortalte den utrolige historien. Thomas klarte til slutt å få politiet til å ringe foreldrene i 06-tiden ý vel vitende om at moren var livredd fordi sønnen ikke var kommet hjem med bilen ennå.- Heller ikke foreldrene mine fikk vite hva saken gjaldt. Politiet sa bare at jeg var i forvaring hos dem, forteller Thomas, som egentlig skulle ha vært på jobb på søndag. Det ble det ingenting av.- Vi skjønner at politiet har en jobb å gjøre. Men vi synes ikke dette virker særlig bra. Vi burde blitt hørt på, og sjekket ut av saken langt tidligere, sier Thomas Hermansen og Jan-Terje Sørensen.