MAJ-BRITT DAHLmaj.dahl@bt.no

På landsbasis økte sykefraværet som betales av folketrygden med 11,2 prosent i fjor. Hordaland ligger altså godt over landsgjennomsnittet for økning i sykefravær utover 14 dager.— Vi vet ikke årsaken til det, sier fylkestrygdedirektør Anneliise K. Flodsand til Bergens Tidende.På landsbasis var sykefraværet i snitt 12,9 dager i 2000 mot 11,6 dager året før. Det viser ferske tall fra Rikstrygdeverket.Veksten er størst for personer i alderen 50-59 år. Lav arbeidsløshet - Det høye sykefraværet må ses i sammenheng med at vi har høy sysselsetting, sier trygdedirektør Dagfinn Høybråten.Lav arbeidsløshet åpner for folk i alle aldersgrupper samt flere med funksjons- og helseproblemer. Det har sin pris - i hvert fall på trygdebudsjettet.Kvinner var i snitt 15,8 dager borte fra jobben i fjor, mens menn var borte 10,1 dager. Noe av forskjellen kan forklares med sykdom under svangerskap. 21,8 milliarderUtgiftene til sykepenger fra folketrygden var 21,8 milliarder kroner i fjor på landsbasis. Det er en økning på nesten 16 prosent fra 1999.Hordaland måtte ut med 1 751 milliarder kroner til syke arbeidstakere.I snitt fikk de sykmeldte sykepenger i 51,9 dager i 2000 mot 51,5 dager året før. Forskjellene mellom kvinner og menn er bare en dag. Aktiv sykmelding Samtidig som sykefraværet øker, er det rekordmange syke som bruker aktiv og gradert sykmelding. I fjor var 129.708 sykmeldte arbeidstakere på disse tiltakene. Det er en økning på 18 prosent i forholdt til 1999. Nær 100.000 gikk på gradert sykmelding, resten på aktiv. Aktiv sykmelding vil si at man kan jobbe når man føler seg i stand til det. Ved gradert sykmelding er man delvis sykmeldt. Unngår utstøting - Vi vet at kontakten med arbeidslivet er svært viktig for å unngå varig utstøting fra arbeidslivet. Den økte oppslutningen om ordningen er derfor svært gledelig, sier trygdedirektør Høybråten.Rikstrygdeverket ønsker at enda flere kan benytte seg av aktiv sykmelding.- Både leger og arbeidsgivere er usikre på ordningen. Vi satser på informasjon og samtaler for å få flere arbeidstakere raskt tilbake i jobb. Et hovedsatsingsområde er samtaler med den enkelte sykmeldte i tett dialog med arbeidsgiver og behandlende lege, sier fylkestrygdedirektør Anneliise K. Flodsand.