KARI PEDERSEN

Det må ha vært et underlig syn.

På Skutevikstorget står et førtitall mennesker og hutrer en tidlig morgen. Kulingen napper i frakkeskjøtene og slenger til værs kartbladet, som alle har hengende i hyssing rundt halsen.

Den forblåste forsamlingen har alle en aksje i Sandviken. De er utbyggere, arkitekter, kulturvernere, planleggere og grunneiere. Alle sammen invitert denne formiddagen til en vandring med byråd Lisbeth Iversen og byantikvar Siri Myrvoll.

Byråden roper ut sin velkomst, nesten overdøvet av trafikksusen fra Sjøgaten.

— Vi er alle med og forvalter Sandviken. Det krever respekt for hverandre, lyder formaningen fra Lisbeth Iversen.

Så tar byantikvaren første leksjon:

— Skuteviken ble fredet i 1980-årene og er noe av det fineste vi har. Bebyggelsen her i Sandviken kom først i tilknytning til elvene, der den ble samlet i grender. Utenfor lå bodene, forteller Siri Myrvoll, før hun snur seg og peker på trekaien utenfor Skutevikstorget:

— Dette er bosskaien, en av to gjenværende trekaier i Sandviken. Navnet har den fått fordi det var herfra bosset ble fraktet. Ut til dumping .

Tilbyr parkering

Neste stopp er den ubebygde tomten ved Skuten.

Første utbygger tar ordet. Odd Rune Austgulen eier den ledige tomten. Han har søkt om et leilighetsbygg og venter på svar.

Så rekker Ivar Ådlandsvik opp hånden og forteller at han på oppdrag fra NCC jobber med et parkeringsanlegg med plass til 320 biler under Rothaugen.

Forsamlingen lytter interessert. Parkering er et evig problem. - Er det langt frem? vil en vite.

— Nei, det tror jeg ikke, sier Ådlandsvik og en smule begeistring sprer seg blant vandrerne.

Fra slakting til boliger

— Her lå Småmøllen, en av de to møllene i Sandviken, foredrar byantikvaren i det vi når Slaktehustomten.

De byggelystne lytter og lærer.

Så peker byantikvaren på Ludeboden, som Miljøvernforbundet har jekket opp av sjøen og satt i stand. - Ikke helt etter oppskriften, men likevel, den er berget.

Langs boden har Oddekalv & Co. anlagt en smal treplatting. Siri Myrvoll rynker på nesen. - I Sandviken skal bodene stå rett i sjøen. Ingen strandpromenade på fremsiden. Kontakten med sjøen er hopene og små gløtt mellom husene, formaner hun.

Oppe i småfeslakteriet viser utbygger Magnus Helland frem modellen av slaktehusanlegget.

Anders Haaland, bestyrer på Fiskerimuseet, bøyer seg ned og mønstrer mønehøyden på nybygget.

— Skal du ha vater? spøker utbyggeren, som er i sluttspurt mot bystyret. Bare litt tautrekking rundt utsikten og byggehøyden gjenstår.

Siri Myrvoll studerer de langstrakte bygningskroppene i modellen, åpenbart mellomfornøyd med husformen: - Sandviken er noe helt annet enn Bryggen, forteller hun. - Bryggen har vokst fremover som en lang husrekke etter hvert som sjøen ble fylt i. I Sandviken er sjøkanten uforandret. Bodene står fremst med en uryddig bebyggelse bak.

Fremfor Fjæregrend stanser Myrvoll og gjør vandrerne oppmerksom på den smale stranden mellom bodene. Fjæren i Sandviken var første stopp for lokalbåten, trekaien utenfor er et minne om det.

Boden ved fjæren er eid av Bjørn Haneviks selskap Åstveit Invest. Her skal det også bli leiligheter.

Cruiseturistene kommer

Fiskerimuseet står på flyttefot til Kystkultursenteret. På tangen utenfor er det varm kakao og orientering om planene for Kristiansholm.

Bergen og Omland Havnevesen vil anlegge cruisehavn på holmen, utenfor Neumann Bygg. - Reguleringsplan og konsekvensutredning blir straks igangsatt, opplyser havnedirektør Morten Meibom.

Museumsbestyrer Haaland våkner til dyst. Tanken på trafikkkaoset som tre-fire busslaster med cruiseturister vil skape, opprører ham:

— Det er en skandale hvis det nye havneanlegget fører til en stor ny rundkjøring på Sandvikstorget, tordner Haaland.

Utenfor Båt-Berge er det nytt stopp. Her lå vertshusene tett ved den gamle postveien til Trondheim, forteller byantikvaren og peker ut hvite trehus ovenfor Sjøgaten.

Lars Henrik «Båt-Berge» sysler forresten også med planer om et boligprosjekt, i kombinasjon med næring.

Samme kombinasjon er stikkordet for arkitekt Tor Lund. Han tegner for Pallas Eiendom, som har overtatt reperbanen i Sandviken og husene rundt.

— Her ser vi for oss 20-25 leiligheter, forteller Lund.

— Om lag det samme her, rapporterer Kjell Inge Torgersen, arkitekt for Sjøbodutvikling, et selskap som har boligplaner i flere forfalne sjøboder.

— Husk, boliger i sjøboder krever store inngrep. lyder formaningen fra byantikvaren.

Ingen sier henne imot.

- Alle andre bygger jo!

Siste stopp denne formiddagen er Holmefjordboden, en skikkelig tørrfiskkatedral. Hos en huseier uten boligplaner!

— Alle andre bygger jo boliger, sier Andreas Grimelund hos Rolf Olsen med et smil.

Grimelund har lagt til side ideen om leiligheter der Saltimport driver.

Lenger ut, derimot, kommer boligene. Hundrevis av dem. - I løpet av ikke så mange ukene er reguleringsplanen klar. Vi ser for oss rundt 150 boliger, er budskapet fra arkitekt Rolf Maurseth som tegner på oppdrag fra Hui-brødrene.

Også Nyhavn ligger på tegnebrettet. - Vårt mål er få det til så bra at vi får lyst til å bo der selv, lyder ambisjonen til Christine Kahrs, som driver familiens eiendomsselskap.

Vår vandring denne formiddagen ender i Holmefjordboden, der en lett eim av tørrfisk henger i veggene. I ly for vinden står vi og lunker neglespretten på glovarme pappkrus.

Om en måned skal dagens vandrere samles igjen til et heldagsmøte med tema

«Hva vil vi med Sandviken?».

Men nå kan ingen si at utbyggerne ikke kan sin lokalhistorie.

TØMT FOR TARMER OG SLAKT: I atriet mellom tarmrenseriet, henge- og slaktehaller står Magnus Helland og forteller om den nye tid for Slaktehustomten. Om halsen henger kartet med verneverdige huser farget røde. <br/>Foto: MARITA AAREKOL
HISTORISK STRAND: Fjæren i Sandviken var første stopp til lokalbåten. I boden skal det bli leiligheter.
KULTURMINNE-VANDRING: Et førtitall utbyggere, arkitekter, kulturvernere og sandviksvenner fulgte byråd Lisbeth Iversen og byantikvar Siri Myrvoll på vandring langs sjøsiden i Sandviken.