Nye tall fra NASA viser at 2005 etter all sannsynlighet vil bli det varmeste året siden vi begynte å måle temperaturer på 1800-tallet.

– Dette er et resultat av menneskeskapt gloabl oppvarming, sier professor Helge Drange, som er forsker tilknyttet Nansen— og Bjerknessenteret.

Ikke uvanlig

– Hittil er det 1998 som har hatt rekorden som det varmeste året i nyere historie. Da var det en uvanlig sterk el nino i Stillehavet som bidro til at temperaturen ble så høy. I år har vi ingen slike usedanlige begivenheter, sier professor Helge Drange.

Faktorer som vulkanutbrudd kan påvirke den globale gjennomsnittstemperaturen. Ifølge NASA må det en ekstrem hendelse, som et massivt vulkanutbrudd, til for 2005 skal miste førsteplassen på temperaturskalaen.

– 1984, 1985, og 1986 var kalde år på grunn av kjempedigre vulkanutbrudd. Likeså 1992 og 1993. Partiklene fra vulkanutbruddet skygger for solen. Men selv med et vulkanutbrudd nå mot slutten av året tror jeg 2005 vil slå rekorden til 1998, sier Drange.

- Ikke overraskende

Tallene som ble offentliggjort denne uken kommer fra NASAs Goddard Institute for Space Studies. De inkluderer målinger fra 7200 værstasjoner over hele verden.

«Folk burde ikke være overrasket over dette» sier forsker David Rind ved Goddard til The Washington Post.

For et par uker siden konstaterte forskere i Colorado at isen på Nordpolen nå er mindre enn noensinne. Temperaturen på havoverflaten har også satt ny varmerekord i Mexico-gulfen, noe som sannsynligvis er grunnen til de ødeleggende orkanene.

Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå 0,76 garder over gjennomsnittstemperaturen mellom 1950 og 1980. Siden 1880 har temperaturen økt med cirka en grad.

En grad i den globale gjennomsnitttstemperaturen er svært mye. Til sammenligning var den globale gjennomsnittstemperaturen under siste istid bare fem grader lavere enn i dag. Forskerne anslår at global oppvarming kan øke temperaturen 3-6 grader i dette århundret.

– Bortsett fra 1944, har 20 alle de varmeste årene kommet opp mot moderne tid. Det er ingen andre forklaringer på den trenden vi ser enn at drivhusgassene i atmosfæren påvirker temperaturen, sier Drange.

Han legger til at opp mot 20 prosent av temperaturøkningen kan skyldes solenergi.

– Vi har sterk solaktivitet, men 70-80 prosent av temperaturøkningen skyldes menneskelige utslipp, mener Drange.

Se også «Klima på kokepunktet» i BT Magasinet.