Med disse ordene mottok lege Inger Haldorsens Kongens fortjenstmedalje i gull i 1970. Den 72 år gamle legen hadde fortsatt ni år igjen som soldat i helsearmeen. Praksisen sin overlot hun til en kvinnelig kollega i 1979. Les også: Adopsjonene som aldri ble registrert.

Trøkk, tempo, engasjement og arbeidsglede er stikkord som passer for den usedvanlig driftige kvinnen. Bergen byarkiv, som nylig har ordnet Haldorsens omfattende arkiv, skriver:

«Inger Alida Haldorsen kom fra Bømlo og hennes familie drev med gårdsdrift og fiskeindustri. Hun skriver selv at det var nok ingen av dem som var til stede ved fødselen av en pike 19. mai 1899 som kunne forestille seg at hun skulle bli utdannet lege og siden gynekolog.»

Spilte gal, satt fri

Ingers mor finansierte studiene ved å ta fra felleshusholdningen. Inger tok medisinsk embetseksamen i 1928 og praktiserte som lege i Utkant-Norge i sine første «soldatår».

Svært tidlig i sin yrkeskarriere kom hun i kontakt med ugifte kvinner som ble gravide. I et brev i 1954 til sosialattacheen ved den finske ambassaden i København skrev hun at hun har engasjert seg i adopsjonsarbeid i nærmere 20 år. Hva dette engasjementet besto i, vet vi ikke. Men det var svært vanlig at både jordmødre og fødselsleger på denne tiden drev med adopsjonsformidling. Omfanget og karakteren av formidlingen er ikke kjent.Fra 1939 til 1942 praktiserte hun som reservelege ved Kvinneklinikken i Bergen. Her skjulte hun både kvinner og menn som var forfulgt av Gestapo. I en gjennomgang av Inger Haldorsens historie på nettsiden til Inger Haldorsen legat, heter det:

«I 1942 ble hun arrestert og satt fengslet i Bergen kretsfengsel. Etter halvannet år bestemte hun seg for å spille gal. Dette gjorde hun så overbevisende at tyskerne satt henne fri.»

Utallige arbeidsoppgaver

I 1944 startet Inger Haldorsen sin egen praksis. Hun jobbet også på Betanien om formiddagen. Hun utfoldet en voldsom aktivitet. Blant oppgavene hun skjøttet yrkesmessig ved siden av sin faste praksis var:

Mangeårig tilsynslege ved Betanien,

lærer for sykepleierne i Bergen,

lærer i forplantningslære ved jordmorskolen i Bergen,

lærer i barnepleierskolen både i Bergen og ved Chr. Michelsens barnehjem,

lege ved Røde Kors klinikken i Bergen,

tilsynslege ved Christian Michelsens barnehjem og

faglig leder ved Bergen Mødrehygienekontor.

Flere av oppgavene skjøttet hun i over 20 år.

Hun ble etter hvert medlem i et stort antall kvinneorganisasjoner og hadde tallrike verv og engasjementer. Blant andre var hun formann i Den Norske Jordmorforening, styremedlem i Internasjonale Kvinnelige Legers forening, styre— og til slutt æresmedlem av Norske Kvinners Nasjonalråd.

Som styremedlem i Internasjonale Kvinnelige Legers forening reiste hun på styremøter og kongresser over store deler av verden. I forbindelse med kongressene lot hun seg intervjue av nasjonale aviser, og skrev selv leserinnlegg om nye internasjonale trender inne medisin.

70 timer i uken

Haldorsen ble også politisk aktiv. Hun satt i bystyret i 22 år for Venstre, og fikk to perioder i formannskapet. Hun var også varamedlem på Stortinget for Gunnar Garbo og møtte ti ganger i perioden 1958–69. Hun ledet også Venstrekvinnelaget. Inger Haldorsen ble kjent for sin innsats i reformeringen av helse- og sosialpolitikken. Hun engasjerte seg i barnevern, i jordmorutdanningen i barnehjemmenes bemanning, i sykehusvesenets organisering, seksualundervisning, prevensjon, abort, barnepleierutdanningen og i adopsjon.

Haldorsen ble innvalgt i VGs råd i 1945, og VG ble en avis der hun ofte ble intervjuet eller selv skrev leserinnlegg eller kronikker.

På legatets nettsider heter det:

«Inger Haldorsen giftet seg aldri og fikk ingen barn. Etter krigen bodde hun sammen med sin søster Maren. I deres gjestfrie hjem holdt Maren orden i huset, laget mat og innordnet seg søsterens travle hverdag. Som 70-åring holdt Inger Haldorsen legegjerningen fortsatt gående. Hun jobbet fremdeles 70-timer i uken, gjerne med en sigarett i munnen. Noen påsto at de eneste gangene hun ikke røykte var under fødsler og på Stortingets talerstol. Antagelig var hun også den eneste kvinnen som røykte på åpen gate i Bergen i 1960-årene.

«Gjennom årene hjalp Haldorsen mange tusen spedbarn til verden. Hun fulgte opp mødrene både før, under og etter fødsel. Som lege kunne hun være hardhendt, tøff og barsk i væremåten, men hennes varemerke var godt humør og grenseløs omsorg for pasientene.»

Opprettet legat

Inger Haldorsen døde i 1982, 82 år gammel. Rett før opprettet hun et legat i morens navn, «Inger R. Haldorsens legat til fremme av vitenskapelig arbeide». Midler utdeles til fremme av vitenskapelig arbeid til kvinner i fagområder der kvinner er underrepresentert.

Arkivet etter Inger Haldorsen inneholder dokumentasjon av organisasjonsvirksomhet fra Norske Kvinners Nasjonalråd, Den Norske Jordmorforening, Medical Women’s International Association, samt materiale knyttet til hennes legepraksis og politiske karriere. Videre finnes korrespondanse, tidsskrift og avisutklipp, materiale vedrørende abortlov, om planlegging og utbygging av daghjem m.m.

HELSESOLDAT: Inger Halvorsen. Som 70-åring jobbet Inger Haldorsen fremdeles 70 timer i uken, gjerne med en sigarett i munnen.