En mørk høstdag for to år siden spaserte to østlendinger opp Markeveien. Den ene mannen høyreist og lyshåret, den andre mindre av vekst, tettbygd, med langt, mørkt hår samlet i en hestehale.

— Jeg fikk et godt inntrykk av dem. De fremstod som meget «busy», var ulastelig antrukket, og luktet akkurat passe mann til å inneha høye stillinger.

Det forteller forretningsføreren som inngikk leieavtale med de to. Hun tvilte ikke på historien om at leiligheten skulle brukes som base for mennenes forretningsdrift i Bergen.

Men de to velkledde østlendingene hadde ingen planer om selv å bosette seg i Markeveien. De sendte i stedet sin baltiske venninne Olina.

— Jeg var en smule skeptisk, men godtok opplegget under tvil. Hun ga meg en kopi av passet sitt, snakket godt engelsk, og virket trivelig.

Dermed flyttet Olina inn i den standsmessige leiligheten i tredje etasje. Kort tid etter fikk hun selskap av en venninne.

Dørvakt i sjette

Noen måneder senere, i juli 2001, fikk forretningsføreren en ny forespørsel om bygården i Markeveien. Denne gangen dreide det seg om leiligheten i sjette etasje - den mest eksklusive av dem alle. Den bredskuldrede interessenten forsikret at han ville klare å betale 9000 kroner måneden.

— Han ba spesifikt om at navnet hans ikke skulle stå på dørklokken. Han arbeidet som dørvakt, og det hendte han havnet i bråk med gjester. Enkelte truet med å oppsøke ham privat, sier forretningsføreren.

Det var imidlertid liten fare for at hissige bargjester skulle finne på å lete etter dørvakten akkurat der. Han bodde nemlig på Nordnes, og hadde helt andre planer for leiligheten i Markeveien. Det fikk de andre leietakerne i bygården raskt erfare.

— Man tenker sitt når man støter på kvinner i nettingstrømper i oppgangen. Det var et rek av menn, og stor pågang ved minibanken nede i gaten, forteller en kvinne.

Full pakke

Sommeren 2001 fikk en gruppe journalister i Bergens Tidende i oppdrag å lage en reportasjeserie om byens bordeller. De viktigste informasjonskildene var en håndfull lugubre nettsider, og den om mulig enda mer lugubre avisen SøndagSøndag.

Her lokket kvinner ved navn Sandra, Tina og Nadia med «uforglemmelige opplevelser i diskret omgivelser». I annonsene ble det presisert at kvinnene kunne treffes i en eksklusiv leilighet.

En journalist ringte et av de oppgitte mobilnumrene. Kvinnen som svarte snakket bergensdialekt.

— Det koster 1500 kroner. Da får du full pakke, sa kvinnen.

Journalisten bestilte et stk. seksuelt samkvem med «Tina». Han fikk beskjed om å gå til Markeveien og ringe på en umerket dørklokke.

Dagen etter var bordellet og dørvakten hovedoppslag i Bergens Tidende.

Flyttet til Oslo

De påfølgende dagene ble travle for forretningsføreren i Markeveien. Det var nemlig ikke bare i leiligheten i sjette etasje man tilbød sex mot betaling. Olina i tredje viste seg ikke å ha helt rent mel i posen, hun heller.

— Selvfølgelig var det ikke tilfeldig at det dukket opp to bordeller i samme bygning. Kvinnene gikk mellom leilighetene, sier forretningsføreren.

Hun kontaktet umiddelbart både dørvakten og de to velkledde østlendingene. En uke senere var de totalt fire baltiske kvinnene ute av huset. Det eneste som lå igjen hos forretningsføreren var en bunke kondomer og depositumet på 25.500 kroner. De pengene tok aldri leietakerne i tredje seg bryet med å hente.

Bordellene i Bergen var historie, men kvinnene fortsatte sin virksomhet. På internett kunne man fortsatt finne nakenbildene og mobilnumrene. Eneste forskjell var at de prostituerte nå tilbød sine tjenester i hovedstaden.

Så aksjonerte politiet.

- Truet av halliken

Den 18. oktober 2001 slo et tjuetall polititjenestemenn til mot en rekke leiligheter i Oslo.

— Foranledningen var at en kvinne anmeldte en navngitt person for hallikvirksomhet. Hun hevdet hun jobbet som prostituert, og var blitt truet av halliken sin, sier politiadvokat Knut Horn.

Etterforskningen avdekket at mellom 12 og 15 kvinner, hovedsakelig fra Litauen, hadde solgt sex fra fem leiligheter i hovedstaden. De hadde kommet til Norge på turistvisum, jobbet i tre måneder, forlatt landet for en periode, og så kommet tilbake med nytt visum.

Norske bakmenn hadde sørget for å skaffe kunder. Bordellkjeden hadde det velklingende navnet «Heidis Blomsterpiker», og reklamerte for virksomheten på en egen nettside. Her kunne interesserte se bilder fra eksklusive leiligheter i Oslo - og Markeveien i Bergen.

De litauiske kvinnene ble alle utvist fra landet. Statsadvokatene i Oslo tiltalte to menn for hallikvirksomhet. En av dem, en kortvokst kar med hestehale, blir av politiet karakterisert som et medlem av den beryktede Tveita-gjengen. Rettssaken mot dem er berammet til våren.

— Det var et spor til Bergen, men vi valgte ikke å etterforske dette. Vi hadde nok med leilighetene i Oslo, sier Knut Horn.

Om etterforskerne hadde tatt turen til Vestlandet, ville de ikke trengt å anstrenge seg stort for finne personen som kanskje kunne opplyst saken.

Han har hele tiden oppholdt seg på samme sted.

I døren ved et av Bergens mest populære utesteder.

BLOMSTERPIKE: De baltiske prostituerte annonserte i formidlingsbladet Kontakt. Her fikk kundene vite at jentene tilbød sine tjenester i eksklusive omgivelser. Politiet fant annonsene, kvinnene ble utvist fra Norge, og to menn ble tiltalt for hallikvirksomhet.