I begynnelsen gikk folk på stier eller rodde på sjøen. I 1780-årene kom den første «veien» gjennom Åsane, den trondhjemske postvei til Tellevik.

I 1870-årene ble kjerreveien til Steinestø bygget, veien mellom Vågsbotn og Arna ble åpnet i 1893, i 1920-årene kom etter hvert stikkveiene. I 1930 ble bilveien rundt Eidsvågneset tatt i bruk, og i 1956 var Eidsvågtunnelen ferdig.

Folk og fornfunn

Det har bodd folk her lenge. Hvor lenge er ikke godt å si, men det er gjort noen funn som går 6000-8000 år bakover. Det aller siste ble gjort på Vollane i fjor, og er kommet med i boken.

Men hvor mange bodde her før oss? Vi har ingen sikre tall før folketellingen i 1801, den forteller at det levde 686 mennesker i jordbrukssamfunnet. Åkrene klarte ikke å fø flere.

I 1865 var tallet økt til 1508 sjeler, og i 1946 var det kommet opp i 5063 takket være industrialiseringen. Selv i 1950-årene var det nesten slik at alle kjente alle. I dag bor det tett oppunder 40.000.

En bok for alle

«Åsane — i fortid og nåtid» heter boken som har 416 sider med nyttige opplysninger, gode historier og mange fakta. I tillegg er det 515 illustrasjoner med gode tekster. Disse i seg selv gir oss et glimrende innblikk i Åsanes historie gjennom århundrene.

Historiker Frode Fyllingsnes har skrevet boken på halvannet år, resten av medhjelperne har jobbet dugnad.

Det var i sin tid Jan Reidar Rasmussen, da leder for kulturkontoret i Åsane, som tok initiativet til prosjektet.

— Det var viktig å finne de rette folkene som kunne bidra, forteller han.

Han fant Marie Fossen. Hun har ledet prosjektet, og lagt ned mengdevis med gratistimer. Mest har hun konsentrert seg om bildestoffet.

— Da vi fastsatte tidsrammen, trodde jeg aldri vi skulle klare det, men vi har levert takket være iherdig innsats. Frode Fyllingsnes har vært imponerende, og virkelig profesjonell, sier hun.

Dugnadsarbeid

Marie Fossen er beskjeden på egne vegne, men flink til å fremheve andres innsats. Hun skryter av alle medhjelperne, og forteller om velvillige informanter.

Noen av dem har gått bort for flere år siden. En av dem var bussjåfør Egil Ervik, og samtalen med ham er blitt til en av de mange historiene som ellers hadde gått tapt.

— Fotograf Helge Sunde har gjort en formidabel innsats, sier hun, og nevner i fleng Ludvig Johan Kvamme, Erling Hordvik, Egil Nysæther og alle de andre.

Et «biprodukt» av jobben er alle bildene som er samlet inn, vel 4000. Nå sitter bokkomiteen på en skatt de skal overlevere til Åsane historielag.

Stedene

Marie Fossen kjenner mange, og mange kjenner henne. Hun er pensjonist nå, men har vært lærer hele sitt voksne liv. Selv er hun fra Eidsvåg, og har bodd i Åsane i alle år. Hun er derfor selv en verdifull kilde til Åsanes nyere historie.

Boken er bygget opp tematisk etter de gamle hovedgårdene, eller «stedene» som Jan Reidar Rasmussen foretrekker å kalle det. Hvert hovedkapittel tar for seg den eldste historien frem til vår egen tid, folketall, eiendomsforhold, næringsvirksomhet og kommunikasjoner. Innledningskapitlet er en Åsane-historie i miniformat.

Slik kan vi følge områdene, og se hvordan mye er forandret fra jordbruk til bydel. Dette har skjedd på svært kort tid. På slutten av 1960-tallet begynte utbyggingen i Prestestien, og på disse 40 årene har det skjedd enorme endringer.

Mye av det gamle er borte, men skogen er kommet. Det som var nakne fjellsider er på få år grønnkledd.

— Før var det ikke et tre i min bygd, forteller 78 år gamle Erling Hordvik.

Industrien

Boken viser oss slitet før i tiden. Åsane var ikke et sted for de store innhøstningene, til det var naturen for gniten. Men folk overlevde.

De solgte varene sine i byen, og beholdt ofte det minst verdifulle selv. Folk fisket i fjorden, alle gårdene hadde naustrett. Folket på Myrdal gikk på sti til Åstveitvågen, mens Sæterstøl hadde naust nær Hylkje.

Det var industrialiseringen som ga mulighet for folkevekst og overskudd til friluftsliv, lagsarbeid, idrett og kultur. Den ga oss også mange av småvannene, eller stemmene.

I 1970-årene kom den første bygdeboken om Åsane, en allmennhistorie. Allerede da ble det planlagt en gårds- og slektshistorie, men kommunesammenslutningen gjorde at dette ble lagt på is. Kanskje like greit, for resultatet ble godt til slutt.

SALHUS: Jonsok i 1947. Jentene i Salhus Turn- & idrettslag etter turnoppvisningen.
STEINESTØ: «Torefjell» slipper om bord biler i 1950-årene.
ENDELIG: Erling Hordvik, Marie Fossen og Jan Reidar Rasmussen gleder seg over at første bindet er ferdig. Her er de ved oppkjørselen til Åsane gamle kirke. Bak dem ligger to restaurerte torvhus.