— Målet er at så mye som mulig skal brukes lokalt og i Norge generelt. Mye av kostnadene vil tilbakeføres til regionen, sier Knut Nordås.

Han er daglig leder i Kranringen Nordås, og representerer det nederlandske bergingsfirmaet Mammoet i Norge. Nordås var sentral da Mammoet leverte tilbudet på å heve «U-864» fra havbunnen utenfor Fedje.

Les også: Håper hevingen gir løft for Fedje

Trenger skjermet verft

  • Jeg kan ikke love noe sikkert, men det er klart at Fedje vil være et alternativ som base for mannskaper og skip under operasjonen. Da trenger vi innlosjering, forpleining og transporttjenester. Det må skje et sted i nærheten av ubåten, sier Nordås.

Kystverket valgte i høst Mammoet som hovedleverandør, og godtok tilbudet på 93 millioner euro - rundt 900 millioner kroner. Nordås vil ikke gå i detaljer om summen, men sier at det er en rekke oppgaver som må gjøres lokalt.

  • For eksempel må vi finne et sted der ubåten kan tas i land, og der vi kan utføre det tidkrevende arbeidet med å fjerne torpedoer, kvikksølv og levninger av de omkomne. Deretter skal hele ubåten rengjøres, bit for bit, sier Nordås.

Les også: Hever ubåten ved Fedje

På grunn av risikoen med torpedoene, er det krav om at verftsområdet må være skjermet fra øvrig bebyggelse.

— Det kan bli et eksisterende verft, eller vi kan velge å bygge opp et nytt i område i en fjordarm, sier Nordås.

Han regner med at selve hevingen på Fedje vil være unnagjort på få uker i 2010, men den neste fasen på land vil ta alt fra et halvt til ett år. I denne perioden vil man trenge en god del ansatte.

  • Kun nøkkelpersonalet vil være fra Nederland. De fleste vil være norske, sier han.

Lokale verft kan også håpe på kontrakter når lekteren som skal brukes i hevingen, skal bygges opp med kraner og annet utstyr.

  • I tillegg skal grabbene som skal brukes og boksene vrakdelene skal fraktes i, spesialbygges. Det er ikke tatt stilling til hvor dette vil skje, sier Nordås.

Kranringen vil bidra med mannskaper og utstyr, men vil være avhengig av å leie inn ekstra folk og materiell.

— Da snakker vi om båter, lektere, verksteder og mye annet, sier Nordås.

Fedje-ordfører Kristin Handeland er begeistret for det hun hører fra Mammoet.

  • Det er veldig positivt for oss som samfunn. Det er klart vi har tenkt på mulige ringvirkninger, men hovedfokuset hittil har vært å få vekk kvikksølvet. Så få vi ta de andre tingene etter hvert, sier hun.

Drøm om ubåtmuseum

Handeland er usikker på hva Mammoet ønsker, men tror Fedje-samfunnet har en del å bidra med.

— Vi har jo Fedje Mekaniske Verksted, som jeg håper kan få en del oppdrag i forbindelse med hevingen. Generelt er vi innstilt på å være behjelpelig og stille med det vi kan, sier hun.

I første rekke er det basen for hevingsoperasjonen Fedje kan håpe å få. Verftsarbeidet kan ikke skje på Fedje, fordi øyen er såpass tettbebygd.

  • Hva med turistnæringen? Tror du på en strøm av ubåtturister, og kan det være aktuelt å få ubåten permanent til Fedje?
  • Det er mange som leker seg med tanken om et ubåtmuseum på Fedje. Men vi får se om det er realistisk tanke først. Dette er jo en krigsgrav, og må behandles deretter. Si din mening om hevingen i kommentarfeltet.