Noen trenger mer tid enn andre for å lære. Elever med utviklingshemming har derfor rett til både et fjerde og femte år i den videregående skolen, og terskelen for dette tilbudet skal være lav.

Men siden skoleåret 2003-04 er søknadsbunken til et femte år mer enn halvert i Hordaland, viser statistikken. Seks av ni søkere fikk dessuten avslag.

**Les også:

Kristian fikk ikke skoleplass**

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) hevder forklaringen er at Hordaland fylkeskommune ønsker å spare penger på disse elevene.

— Tilbudet er i ferd med å forsvinne. Hordaland fylkeskommune har snart klart å legge ned det femte skoleåret, sier Tom Skauge, lokallagsleder i Bergen

- Kraftig tilbakeskritt

Årsaken til at stadig færre søker om plass, er at mange foreldre tror det er bortkastet tid.

— Foreldre blir skremt fra å søke. De forteller oss at de får tydelige signaler om at skolene ikke er interesserte i å tilby et femte år, fordi de har fått klart pålegg om å redusere tilbudet. Dette er alvorlig og i strid med Opplæringsloven, sier Skauge.

— Det er ikke lov å plukke ut en bestemt gruppe elever man skal spare penger på, men det er det vi mener har skjedd her. Utsiktene til at fylkeskommunen avskaffer det femte året er et kraftig tilbakeskritt for opplæring til mennesker som har særskilte behov.

NFU i Bergen og Hordaland har bedt om et oppklaringsmøte med politisk ledelse i Hordaland fylkeskommune, og forbereder en klage til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

— Vi vil også be om statlig tilsyn fra Fylkesmannen, sier Skauge.

Tolker loven ulikt

Etter det BT har fått oppgitt, fikk alt i alt seksten utviklingshemmede elever avslag på søknadene om et fjerde eller femte år i 2008-2009. Syv har anket til Fylkesmannen, som er klageinstans.

Samtlige fikk medhold.

— Dette er knusende for fylkeskommunen, sier Skauge.

— Vi har nok en annen forståelse og tolkning av Opplæringsloven enn fylkeskommunen, sier seniorrådgiver Hanne Melander hos Fylkesmannen i Hordaland.

— Hva er dere uenige om?

— Først og fremst hvorvidt elevene oppfyller lovens kriterier for rett til utvidet opplæring. Kriteriene gjelder både for sakkyndighetsarbeidet og vurderingene som ligger til grunn for vedtaket.

Selv om statistikken viser at det lønner seg å klage, har utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde registrert en tørke i antallet ankesaker.

— Vi får færre klager i dag enn for noen år siden. Det kan være at elevene får de rettene de har krav på, eller at foreldrene ikke klager. Sannsynligvis er forklaringen en kombinasjon. Nå opplever vi en stigende tendens til klagesaker igjen. Hva årsaken er, tør jeg ikke si.

Alle som mener at de ikke får rettighetene de har krav på, bør klage, oppfordrer Lunde, som understreker at utviklingshemmede elever ikke automatisk har krav på to ekstra år. Hver søknad må vurderes ut fra lovverk, sakkyndiges vurderinger og alternative tilbud.

Det er heller ikke ulovlig å vurdere en søknad ut fra ressursbruk, men økonomi holder ikke som argument alene.

Avviser kritikken blankt

Fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg er lei av påstandene fra Norsk forbund for utviklingshemmede.

Hun avviser blankt at det er Hordaland fylkeskommune sin policy at elever med utviklingshemming ikke skal få rettigheter de har krav på.

— Slett ikke! Det er ikke riktig at Hordaland fylkeskommune vil gjøre det vanskelig for disse elevene å gå på videregående skole, dersom det er det rette for dem. Denne saken kommer opp hvert år, og nå har vi sagt dette så mange ganger at de snart må akseptere at det ikke er tilfelle, sier Nyborg.

Hun avviser også påstandene om at fylkeskommunen skal ha økonomiske motiver for å gi elever avslag.

— Vi er ikke interessert i å spare penger på denne elevgruppen, som for øvrig gjør svært lite av seg i budsjettet for de videregående skolene, sier Nyborg.

Hun understreker at hver eneste søknad blir vurdert av sakkyndige på selvstendig grunnlag. Forklaringen på at færre søker om et femte år, mener Nyborg skyldes at tilbudet i kommunene er blitt bedre.

— Årsaken til at en del får avslag er antagelig at sakkyndige vurderer det slik at andre kommunale tilbud, for eksempel arbeidsmarkedstiltak, er bedre enn videregående skole, sier Nyborg.

FIKK SKOLEPLASS: Hjerneskadede Kristian Lien (20) er jublende glad for å få fortsette på Laksevåg videregående skole. Faren Henning Andreas Lien oppfordrer andre foreldre til utviklingshemmede til å kjempe for et 4. og 5. skoleår på videregående. FOTO: TOR HØVIK