Det kom frem under første dag av rettssaken mellom Torget AS og torghandler Viggo Lynghaug. Torget AS har gått til sak mot Lynghaug for å få ham vekk. Lynghaug nekter å skrive under en leiekontrakt som tvinger ham til bare å selge norske lusekofter og strikkejakker.

Kastet bord vegg imellom

Det var under partsforklaringen til Lise Wergeland Strømmen, daglig leder for Torget AS, at ordensproblemene kom frem. I tillegg til forelegget etter et basketak med en annen torghandler, skal Lynghaug flere ganger ha brutt Torgets vedtekter.

n Han har parkert med opp til fire biler på oppstillingsplassen til torghandlerne -en er maksimumstallet — og stått parkert med flere biler natten over.

n Han har unnlatt å følge pålegg om å drive miljøvennlig avfallssortering og kastet usortert boss i korger der det ikke hører hjemme.

n I forbindelse med torgdagene kastet han jord og bord «vegg imellom» i raseri.

Men dette er ikke Torget i Bergens hovedinnvending mot Lynghaugs virksomhet. Viktigst er det at Lynghaug bryter bestemmelsene i standard leiekontrakt om at alle lusekofter og gensere skal være norske.

Ønsker mer profitt

Torgets prosessfullmektig, Lars Nygaard, viste i sitt innledningsforedrag til at de nye punktene i leiekontrakten er kommet på initiativ fra og i nært samarbeid med torghandlerne selv.

— De øvrige torghandlerne som selger gensere og lusekofter har godtatt de nye vedtektene og slutte å selge utenlandsk produserte gensere. Lynghaug har ikke gjort dette. Han er åpenbart ute etter mer profitt. Det er ikke noe galt med det, men her får han en fordel fremfor de torghandlerne som retter seg etter leiekontrakten, sa Nygaard.

Lynghaug har ikke villet akseptere leiekontrakten. Derfor forsøkte Torget å få Lynghaug fjernet fra torget gjennom en dom i Namsretten, men det endte med seier for Lynghaug.

Tviler på norsk opphav

I retten i går mente advokat Per Erland, Lynghaugs prosessfullmektig, at Torget AS ikke hadde hjemmel til å innføre disse nye reglene.

Erland stilte også spørsmål ved om gensere og lusekofter som de øvrige torghandlerne solgte var norske. Han viste til at flere av produktene hadde råvarer produsert i andre land. Det kom også frem under partsforklaringen til daglig leder, at man der ikke førte en egen kontroll med om disse produktene faktisk var norske.

Lise Wergeland Strømmen la i sin forklaring vekt på at Lynghaug ga inntrykk av at hans produkter var norske. Dette var uheldig fot torgets rykte. Hun mente det for produkter, som ble oppfattet som typisk norske, var svært viktig at de var norsk produserte.

Hva så med suvenirer og andre strikkevarer, ville Erland vite?

— Alt skal ikke være norsk. Luer fra Andesfjellene er strikket der og er merket med det. Men vi vil ha kontroll med produktene og vi må kunne stille krav. Ellers vil kreti og pleti komme hit med sine produkter, og slik kan vi ikke ha det, sa Strømmen.

Rettssaken fortsetter i dag med partsforklaringen til Viggo Lynghaug og vitneforklaringer.