Det mener Kjell Vikenes, hovedtillitsvalgt for overlegene på Haukeland.

Sparer oss til fant

— Jeg er redd vi står i fare for å spare oss til fant, sier han.

Her er etter hans mening noen av konsekvensene av de beinharde sparetiltakene som er gjennomført i år:

  • Færre får nødvendig helsehjelp.
  • Lengre ventetid, særlig innen psykiatrien.
  • Flere pasienter må sendes ut av helseregionen.
  • Kronikerne mister verdifull behandling.
  • Nesten 1000 brudd på ventelistegarantien.Tydelige følger

— Vi ser tydelige følger av innstrammingene på mange felter, sier Vikenes.

Han viser til at i september i fjor var ventetiden 75 dager for dem som har rett på nødvendig somatisk helsehjelp. I september i år var den oppe i 92 dager.

— I psykiatrien ser vi enda mer dramatiske utslag. Der har ventetiden gått opp fra 75 dager til 107 dager på ett år, altså en økning på 30-40 prosent. Andelen av pasienter som får behandling innen fristene, har falt fra 67 prosent i fjor høst til 56 prosent i år.

Sendes ut

Mer enn 300 hjertepasienter er sendt ut av regionen i år for å få behandling på privatklinikker.

— Dette er pasienter som vi kunne ha behandlet her hos oss dersom vi hadde hatt ressurser til det.

Vikenes er selv overlege på hjerteavdelingen.

Vikenes presiserer at legene ved Haukeland aldri har vært negative til sparing eller bestrebelser på å holde seg innenfor budsjettrammene.

Skjæres til beinet

— Men det blir feil når det skjæres så langt inn til beinet som det vi ser nå, og når vi begynner å se at det slår ut overfor pasientene. Da helseminister Sylvia Brustad fordelte sine berømte 800 sykehusmillioner tidligere i år, fikk Haukeland bare 100, mens de andre helseregionene fikk mye mer, enkelte opptil tre ganger så mye.

— Det jeg frykter nå, er at straffen for å ha vært så flinke til å spare, er mindre bevilgninger neste år. Vi ser jo ut til å klare oss med det vi får, uansett. Etter min mening bør vi belønnes, ikke straffes. Det er vår plikt å sørge for at pasientene får et forsvarlig helsetilbud, og før eller senere må sykehusledelsen manne seg opp til å kjempe for pasientene i stedet for å bøye seg for alle krav om sparing. Hittil har etter min oppfatning både styreleder Oddvard Nilsen i Helse Vest og styreleder i Helse Bergen, Ranveig Frøiland, vært for passive og «snille» i forhold til de sentrale helsemyndighetene. Pasienter, sykehusansatte og sykehusledelsen bør stå sammen med et felles mål for øye: Å sørge for at behandlingen er best mulig.

— Det må være lov å si at det som nå skjer er uakseptabelt, uten å bli beskyldt for å være illojal eller for å falle ledelsen i ryggen. Før eller siden er vi nødt til å vurdere om det kanskje tross alt er klokere og mer til beste for pasientene å akseptere et underskudd enn å bare være fokusert på å holde budsjettene, sier Vikenes.

Bergens Tidende