BT har de siste dagene skrevet om B12-stiftelsen tilknyttet Farmakologisk institutt ved UiB, og om konflikten rundt den. Guttormsen var en av forskerne som videreutviklet metoden som stiftelsen senere overtok og tjente millioner på.

Et springende punkt i konflikten om rettighetene er om den lukrative metoden ble publisert eller ikke. Ble den publisert, kan alle og enhver bruke den. Er den ikke publisert, og i tillegg patenterbar, kan forskerne gjøre krav på rettigheter.

— Konkurransehensyn

— Metoden er aldri publisert, sier Guttormsen.

— Hvis dette stemmer, hvorfor ikke?

— Det var mest bekvemt på grunn av konkurranseaspektet. Da kunne ingen kopiere den i et annet laboratorium, sier Guttormsen, som i likhet med professor Helga Refsum mener metoden erpatenterbar. De begrunner dette med at videreutviklingen av metoden er svært omfattende, og var en forutsetning for den enorme kapasiteten.

Guttormsen mener dette legger begrensninger på bruken av metoden, spesielt i kommersiell hensikt.

— Stiftelsen bør ha en avtale med oss for å bruke den, mener hun.

— Hvorfor er ikke dette tatt opp før?

— Fordi jeg som stipendiat ikke hadde tyngde og makt nok i systemet. Dessuten er det vanskelig å kritisere den idealistiske måten pengene er brukt på i forskningsgruppen, sier hun.

- En misforståelse

Per Magne Ueland i B12-stiftelsen ønsker å kommentere dette skriftlig:

«Det er en misforståelse å tro at alt som er publiserbart også er patenterbart. Det er derimot slik at publisering hindrer patentering. Kravet til patentering er annerledes og mye strengere.

Det har vært 5 metoder. De to første er publisert av Schneede og Ueland i 1992 og 1995. Guttormsen var med på å sette opp metode nr tre. Her er metodeprinsippet og fremgangsmåten publisert i detalj av Husek i 1985 og utover. Bruken av MMA er allerede patentert av Robert Allen. Patentgrunnlaget faller derfor bort etter vår mening, både når det gjelder metode og applikasjon.

Hvis noen er av en annen mening, så er det bare positivt: Guttormsen kan gjerne sende en patentsøknad. Det eneste hun da bør gjøre er å samordne dette med de 4-6 andre bidragsyterne. Patenteringsbestrebelsene kommer her i seneste laget, og er trolig uinteressant for Stiftelsen. Den omtalte metoden er avleggs, og det brukes i dag en mer effektiv og kvalitativ bedre teknikk.»