I DET FRI: Etter 25 år på lager har det store Hetland-relieffet endelig funnet sin ytterveggplass nede på Nøstet, der det med pomp og prakt ble avduket i formiddag.
Rune Nielsen

— Jeg har latt være å sette inn vinduer på den 6,5 meter brede vestveggen i det ene av husene jeg rehabiliterer i Nøstegaten, for å få plass til hele relieffet der. Dette er jo bare en fantastisk måte å få vist frem dette flotte, bergenske kunstverket på - i full skala, sier en begeistret Roger Iversen fra Nøsteboden tvers over gaten.I formiddag sto han etter avdukingen sammen med en liten skare innbudte og beundret den store veggpryden. Flagg og ballonger, og eplejuice fra Hardanger i flasker med Hetland-etikett, satt stemningen. Gamle Bergens borgermester Tryggve Fett, Tegneklubben Det Glade Bergens formann Erik Blindheim Andersen, Roger Iversen og fru Kirsten Hetland holdt taler.

Lagret i årevis

Relieffet, som på 1970- og 80-­tallet hang på gamle Engen kinos yttervegg ut mot Sverres gate, var egentlig dømt til et ynkelig endelikt i Rådalen. Men i siste liten fikk fru Hetland ferten av at det lå bortgjemt i det nye kinobyggets kjeller, og fikk reddet det ut derfra. Deretter fikk hun alle delene sandblåst rene, før de ble lagret i påvente av et nytt, egnet utstillingssted ute i det bergenske byrom.

Men Chaplin og kumpanene hans ble liggende på lager i år etter år - først hos Friele på Midttun, deretter i vann- og avløpsetatens garasjeanlegg på Grønneviksøren. Helt frem til den store Hetland-utstillingen i Bryggens Museum i fjor høst, der i hvert fall deler av relieffet endelig kom opp på veggen igjen. Innendørs.

Men da utstillingen ble tatt ned for et par uker siden, oppsto et problem. Hvor skulle relieffet nå lagres?

Ble veldig glad

Nøstebodens Roger Iversen ble oppringt. Kanskje han hadde en mulig lagringsplass?

— Jeg sa selvfølgelig ja til å lagre kunstverket. Men så tenkte jeg i samme åndedrag: Hvorfor stue det vekk? Hvorfor ikke heller henge det opp utendørs, der det hører hjemme? Som sagt, så gjort. Jeg holder jo på å rehabilitere de gamle husene i Nøstegaten, og vestveggen passet perfekt. På denne måten kan bilister og forbipasserende beundre det bergenske kunstverket, og kanskje tenke at «jeg vil være med på et lite bidrag til et Hetland-museum ute på Gamle Bergen». Ja, for jeg regner med at et Hetland-museum der ute vil bli en realitet - og at relieffet da skal ut dit, sier Roger Iversen energisk.

— Jeg har aldri truffet Iversen før. Men nå er jeg veldig avslappet. Jeg ble veldig glad da noen endelig tok et fast initiativ overfor relieffet. Her kan det henge slik at alle kan få sett det, inntil det forhåpentligvis ender i et museum ute på Gamle Bergen, sier Kirsten Hetland og ser forventningsfullt på Tryggve Fett.

Trenger fem millioner

— Museum, ja! I samarbeid med sivilarkitekt Rickard Berger arbeider jeg nå med å få i stand et Hetland-museum i melteribygget ute på Gamle Bergen. Men vi mangler penger. Nærmere bestemt fem millioner kroner, sier Fett.

Poenget med at relieffet nå er hengt opp i Nøstegaten er altså for å forberede bergenserne på at det forhåpentligvis kommer et Hetland-museum?

— Ja, men for å kunne realisere disse museumsplanene, trenger vi som sagt fem millioner kroner. Nå må Bymuseet opprette en «kulturell bompengekonto». For håpet nå er at byens borgere kjenner sin besøkelsestid og bidrag med beløp til å få museet opp og stå. Og så håper jeg at de forbipasserende blir så inspirerte av denne vidunderlige «Hetland-aperitifen» at også de ønsker å bidra med et beløp, sier Fett og skåler i eplejuice.