ALBERT H. COLLETT

— Hvor skal 45.000 isbjørner gjøre av seg hvis polisen smelter om sommeren? Det kan godt skje før hundreåret er omme, slo Ola M. Johannessen fast i sitt prisforedrag.

I ti år har han ledet et forskningsprogram om klima- og miljøendringer i Arktis. Sammen med tyske og russiske kolleger har han gitt oss viktig ny kunnskap blant annet om hvor raskt pol-isen smelter. I går ble han hedret i Royal Society som første norske vinner av Descartes-prisen.

Høstet applaus

— Den negative konsekvensen for isbjørnen er dramatisk. Samtidig er en positiv følge av utviklingen at Nordøstpassasjen blir langt mer tilgjengelig, konstaterte Johannessen.

Han høstet applaus fra kremen i den europeiske forskningsverdenen da han kunngjorde at prisen på 1,6 millioner kroner vil bli øremerket unge russiske forskere.

Stor prestisje

Johannessens team vant prisen i sterk konkurranse med forskere fra over 20 land. I alt var det 85 kandidater. Det er mange flere enn i fjor, og en indikasjon på at Descartes-prisen øker kraftig i prestisje.

Prisen er opprettet av EU-kommisjonen, og deles bare ut til forskere som samarbeider på tvers av landegrensene. Derfor var også den andre prisvinneren fra Bergen med i et internasjonalt team. Direktør Bjørn Henrichsen representerte Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. NSD er datasentral i den store europeiske befolkningsundersøkelsen ESS (European Social Survey).

Første gang

— Faktisk er det første gang noen av samfunnsvitenskapene får Descartes-prisen, forteller en glad og stolt Henrichsen.

— Vi får prisen fordi ESS har nådd et helt nytt kvalitetsnivå på samfunnsforskningen.

— Kan du gi et eksempel?

— Vi er ekstremt nøye på at spørsmålsstillingene er nøyaktig de samme på alle språkene. Det alene er en stor utfordring. Ikke bare deltar 26 land i undersøkelsen, flere av landene har både tre og fire språk innenfor egne grenser.