Herr Wiki besøker Bergen

Han har full kontroll over verdens største leksikon, med 3,8 millioner artikler. Har Wikipedias ubestridte hersker for mye makt?

I 2001 grunnla Jimmy Wales Wikipedia, et leksikon der brukerne selv skriver og redigerer alt innhold. Nettstedet inneholder nå millioner av artikler på rundt 200 språk, deriblant norsk.

I motsetning til tradisjonelle leksikon, er det alltid oppdatert, og inneholder artikler om nye hendelser, som jordskjelvet i Indonesia. I tillegg har Wikipedia-gjengen laget liknende tjenester basert på de samme prinsippene, som Wikinews og Wikibooks.

IT-helt
Gründeren selv ble nylig kåret av Time Magazine til en av klodens 100 mest innflytelsesrike personer. Særlig rik eller berømt er han likevel ikke. "Jimbo" eller "God-King", som han kalles blant venner, bor i et nokså beskjedent hus i Florida, kjører Hyundai og hever ingen lønn fra Wikipedia. Inntektene sine får han fra foredragsvirksomhet.

Nettleksikonet hans er nemlig ingen gullgruve, selv om det har millioner av brukere over hele verden. Wikipedia drives utelukkende ved hjelp av donasjoner, og inneholder ingen reklame.

- Er det ikke fristende å åpne for annonser og bli søkkrik, som Bill Gates og Google-gründerne?

- Nei, vi trenger ikke pengene. Uansett er Wikipedia eid av en stiftelse, ikke meg personlig. Målet vårt er å tilby et gratis leksikon til hele verden, sier Wales til bt.no. Han avviser likevel ikke muligheten for å tjene penger på avleggere av Wikipedia etter hvert, i den grad det lar seg kombinere med stiftelsens formål.

Mandag kveld kom Jimbo til sine egne, da han holdt foredrag for norske Wikipedia-venner på RealfagbyggetUiB. Nettguruen er egentlig i Norge for å delta på konferansen Innotown i Ålesund , men benyttet anledningen til en svipptur innom Bergen.

Avviser kritikk
Den vennlige mannen er en stor helt i en del nettmiljøer, men er i likhet med Google-gründerne blitt utsatt for stadig mer kritikk. Wales personlig har, sammen med en liten gruppe anonyme redigerere, mulighet til å sensurere og låse artikler, slik at de ikke lenger kan endres. Kritikere, som Wikitruth, mener det er uheldig at én mann kan sensurere alt, og at vi ikke får vite hvem de andre " overkikadorene" er.

- Jeg synes ikke problemstillingen er så veldig interessant. Nesten alle sider i Wikipedia kan redigeres av alle og enhver. Redigererne velger selv om de vil oppgi navn, det er uansett ingen mulighet for oss å kontrollere hvem folkene er. Slik er tross alt internett, sier han.

Et vanlig ankepunkt mot Wikipedia er at innholdet er for unøyaktig, siden artiklene oftest skrives av vanlige lekfolk. Ufine personangrep i artiklene har også ført til en del motbør. Kjente personer er blitt hengt ut som drapsmenn, og artikler om kontroversielle temaer blir lett rene slagmarker mellom ulike interessegrupper. Listen over de hyppigst redigerte artiklene (i den engelskspråklige utgaven) toppes av oppslagsordene George W. Bush, Wikipedia og Jesus.

- Troverdig
- Kan man stole på det man leser i Wikipedia?

- Ja, generelt kan man det. Men ettersom alle sider er åpne for redigering, kan enkelte sider være rotet fullstendig til. Leserne må være kritiske, sier han.

Aller mest nøyaktig er trolig stoffet om ferske hendelser, IT og kontroversielle emner, mener han, mens artikler om kunst og litteratur kan være noe tynnere.

- Det henger vel sammen med hvem brukerne vår er, og hva de er interessert i, sier nettguruen.

Les mer om Jimmy Wales på side 5 i BT tirsdag

Les også:

Siste fra Lokalt

Bilder

FOTO: Jon Tufto

OMSTRIDT: Wikipedias artikkel om president George W. Bush er blitt redigert over 30.000 ganger, mer enn noen annen artikkel i leksikonet. FOTO: Arkiv

BIKKJEKAMP: I Norge skaper kjæledyr høyere temperatur enn politikk. Artikkelen om "tamhund" er den hyppigst redigerte, med godt over 600 endringer.

FOTO: Arkiv