Ann-Helen døde den dagen, 6. februar i fjor, i en leilighet i Monrad Mjeldes vei på Laksevåg.

Hun ble 40 år. Men historien hennes begynner i en annen leilighet, i et hjem med mye bråk.

Ann-Helen var glad som barn, forteller moren Anne Karin Sande, men ble preget av huset hun vokste opp i.

— Det var mye alkohol, spetakkel, hyling og skriking.

Og Ann-Helen, som var glad i musikk og ballett, møtte en verden barn flest blir skjermet fra. Spesielt forholdet til ett av familiemedlemmene var vanskelig.

— En gang spurte Ann-Helen: «Hvorfor spytter hun på meg?», sier moren.

Ti kvinnedødsfall

I 2010 døde for første gang like mange kvinner som menn av overdoser i Hordaland. Ingen kan gi svar på hvorfor.

— Så mange ulike variabler spiller inn, sier Morten Ørn, leder for analyseseksjonen i Hordaland politidistrikt.

Han er overrasket over at en så stor andel er kvinner.

— Det har vi ikke sett før.

Kari Lossius, klinikkdirektør ved Bergensklinikkene, kaller utviklingen skremmende.

— Dette må vi følge nøye med på. Slik likestilling vil ingen ha. Det er ikke lenger som i «gamle dager», da det stort sett var menn som brukte rusmidler. Blant misbrukere under 30 år i behandling på rusinstitusjoner er det nå en kjønnsfordeling på nesten 50/50.

Gravid som tenåring

Ann-Helen var en av kvinnene som døde av en overdose i fjor. På skolen hadde hun lav selvtillit og gikk mye alene, men i nabolaget hadde hun venner.

— De var alltid hjemme hos oss, sier moren.

Etter hvert som Ann-Helen ble eldre stakk hun ofte av, ut gjennom soveromsvinduet, noe moren først fikk vite senere. I slutten av tenårene ble hun gravid. Foreldrene fikk aldri vite hvem faren var. Det ble i stor grad bestemoren som oppdro barnet.

Det var trolig på denne tiden at Ann-Helen begynte å ruse seg på mer enn alkohol. Piller. Hasj. De neste årene ble turbulente. Hun jobbet ikke, og ikke alle kjærestene var like snille. Men snill, det var Ann-Helen fortsatt. Nesten for snill, kanskje litt naiv.

— Hun var et veldig følsomt menneske på godt og vondt. Jeg tror ikke at hun alltid klarte å legge ting bak seg, sier søsteren Gunn Sande.

Eldre kjærester

Det er altfor tidlig å si om kjønnsfordelingen i overdosestatistikken er del av en trend.

— Statistisk sett er tallene små. Vi må se dette over en 5-10-årsperiode for å kunne si noe sikkert, sier Sveinung Sandberg, rusforsker ved Universitetet i Oslo

Unge jenter kommer ofte inn i rusmiljøet gjennom eldre kjærester, viser forskningen.

— Disse jentene debuterer typisk tidlig i 12-14-årsalderen med cannabis og blir gjerne introdusert for stoffet av kjæresten. Tidlig hasjdebut øker risikoen for tyngre narkotikamisbruk senere, sier Sandberg.

Kari Lossius sier at jentene kan ha fått et nytt bruksmønster. Menn og kvinner ruser seg etter hvert på samme måte, men kvinner tåler mindre enn menn. Det tar kortere tid før kroppen tar skade, og risikoen for overdoser er større.

— Om en mann og kvinne tar like stor dose, kan mannen overleve, mens kvinnen dør, sier Lossius.

På tross av rusproblemer og angst holdt Ann-Helen kontakten med familien. Hun feiret jul og bursdager med moren, søsteren og sønnen.

De siste årene ble hun stadig mer sliten, tynnere. Tok amfetamin og heroin. Og fikk problemer med folk i nabolaget - flere av dem narkomane.

Hun blir skutt på med paintballgevær. En tar angivelig kvelertak på henne, slik at hun havner på legevakten. Noen dreper katten hennes. Ann-Helen får voldsalarm, er redd og vil flytte til samme blokk som moren og sønnen, men får ikke plass der.

— Jeg så hun var trøtt og utslitt, sier moren.

Ann-Helen har kontakt med psykisk helsevern. Hun kommer inn på en avrusningsklinikk på Askøy, men det er tre måneders ventetid. Først i april 2010 skal hun få plass.

- Forlatt i hjelpeløs tilstand

Mens Ann-Helen venter på å komme inn til avrusning, blir moren bekymret. Det er 5. februar, og Ann-Helen svarer ikke verken på telefon eller tekstmeldinger.

— Jeg ble redd. Vi pleide å ha kontakt nesten hver dag.

Om kvelden ringer familien politiet. Selv om hun ikke formelt får status som savnet, forsøker politiet å få kontakt med Ann-Helen uten hell. Neste dag ringer politiet. De er utenfor Ann-Helens leilighet. Moren drar dit, men politiet slipper henne ikke inn.

De forteller at datteren er død.

Like etter kommer en kjenning av politiet til leiligheten. Politiet tar ham med seg. I avhør forteller mannen at han så Ann-Helen ligge kald på gulvet med blod ut av nesen og munnen. I stedet for å tilkalle hjelp går han først inn til naboleiligheten, så på butikken.

Mannen blir siktet for å ha forlatt Ann-Helen i hjelpeløs tilstand. Det er ulovlig, men han blir aldri straffet. Før saken kan komme opp for retten, dør han selv.