Gangfeltet i Haakonsvernvegen ved Hetlevikstraumen i Bergen vest er ett av dem. I 2011 ble det utbedret, men hva var det som egentlig var feil med det?

FØR: Muren og trappen stjal sikt.
STATENS VEGVESEN
ETTER: Muren fjernet og trafikklys satt opp.
STATENS VEGVESEN

-Gangfeltet hadde begrenset frisikt på grunn av muren og trappen til høyre på bildet. Gangfeltskiltene var dessuten plassert langt vekk fra veibanen, svarer Tor Høyland, senioringeniør i Statens vegvesen.

Lysegulert

Fartsgrensen på stedet var 60 kilometer i timen. Den ble beholdt, men i 2011 ble det foretatt utbedringer. Høyland forklarer:

— For det første ble gangfeltet lysregulert, og trappen ble erstattet av en gangvei. Muren ble dessuten bygget om, slik at frisikten ble forbedret.

I 2007 kom det nye krav til gangfelt, og feltene ble vurdert ut fra en rekke kriterier. Statens vegvesen har de siste årene gjort en rekke tiltak for å gjøre det tryggere for fotgjengere i Bergen. Noen gangfelt er fjernet, nye gangfelt er bygget, mens mange av de eksisterende feltene er justert eller bygget om, gjerne med fartshumper.

— Dersom man treffes av en bil i 50 kilometer i timen, er dødsrisikoen svært høy. Hvis farten senkes, avtar den selvfølgelig. Det har vært viktig for oss å få redusert fartsnivået på steder der det er gangfelt, forklarer Høyland.

To meter sikt

På noen veier er det vanskelig å anlegge fartshumper ut fra den store trafikken. En av strekningene er veien mellom Bergen og Os.

— Derfor har vi tatt i bruk lysregulering på gangfeltene på den strekningen. Det reduserer risikoen for fotgjengerne å bli påkjørt, forklarer Høyland.

Ved flere gangfelt i Bergen sentrum er frisikten dårlig for gående og bilister, blant annet fordi gangfeltene ligger på hushjørner. Dermed kan bilister oppleve at de myke trafikkantene kommer frem fra et hushjørne og rett ut i overgangsfeltet.

— I dag er det krav om at det skal være to meter sikt inn på fortauet, men på grunn av eldre bebyggelse er det ikke alltid like lett å innfri det kravet på enkelte steder, sier Høyland.