— Da drar vi!

Klokken er litt over seks om morgenen, når skipper Terje Haugland vrir på rattet og fører båten bort fra bryggen og ut på tokt blant holmer og skjær utenfor Bergen. Man må tidlig opp hvis man vil ta laksefiskere på fersken. Vanligvis mye tidligere enn dette. Uten pressefolk på slep starter han dagen i 3-tiden, etter å ha sovet noen timer i båten etter runden kvelden før.

Lokalkjent

— Vi prøver å berge den lille villaksen som er igjen, sier Haugland.

Hele sommeren kjører oppsynsmannen i Statens naturoppsyn rundt for å hindre at laksen ender på et middagsbord før den når hjemelven sin. I dag skal han rundt Askøy på jakt etter ulovlige flytegarn.

— På denne tiden finnes det villaks langs hele kysten. Den svømmer langs land, og kommer helt inn i Vågen og i Sandviken, sier han.

Mens skjær og idylliske hytter farer forbi båten på begge sider, peker Haugland jevnlig til høyre og venstre.

— Her er det mye laks. Og der! Der går det en liten bekk, men det er ikke så lett å se den.

Skal man ta en tyvfisker, må man tenke som en. Hadde han vært en av dem som er interessert i å sette, og ikke beslaglegge, ulovlige flytegarn ville det sett stygt ut for laksebestanden.

Falsk alarm

— Der! Ser du det?

Haugland bremser opp. Innerst i en vik ligger det et perlekjede av små røde korker og dupper. Og rett under skimtes det et finmasket nett.

Haugland snapper med seg en målestokk og løper ut på dekk. Med vante bevegelser fisker han opp litt av garnet og måler. Alt med mer enn 32 mm maskevidde skal dypere enn tre meter.

— 30 fra knute til knute. Det er greit, sier han og slipper garnet igjen.

Det er mange falske alarmer. Det flyter bøyer og korker over alt, og på avstand er det umulig å se forskjell på hyttefolkets krabbeteiner og snikfiskernes flytegarn.

I løpet av et år tar Haugland 30-40 ulovlige garn. Før ble de tørket og solgt på politiauksjon.

— Da hendte det jo at folk kom og kjøpte tilbake garnene sine, sier han.

Nå blir de brent.

Fulltreffer!

Fra mars til september kontrollerer den pensjonerte politimannen områdene rundt Bergen i naturoppsynets 35 år gamle båt.

— Det er ikke ensomt. Jeg møter jo en god del folk, sier han.

Før klokken er blitt åtte, har han allerede stoppet og snakket med flere fiskere. I likhet med mannen og båten, er de også veteraner på sjøen. Hodene nikker og smiler, og tyster gjerne på naboen som har satt ut ulovlige garn.

— De vet hva som skjer på sjøen, de der, sier Haugland.

Brått snur han båten igjen.

— Der da, spør han tvilende, og legger seg opp mot et garn som henger ut fra et svaberg.

— Det ser ut som et sildegarn.

Han henger over ripen. Store ruter vaier i vannet under ham.

— Nei! Det der er et laksegarn!

Uøkonomisk

Med en rød lapp i munnen, hvor en høflig beskjed forteller garneieren at fiskeredskapet hans er beslaglagt, klatrer Haugland frem i baugen. Rødt kort til rovfiskeren blir knyttet på tauet som er festet på land, før garnet kuttes løs.

Det er ikke store fangsten. En brennmanet og en makrell, som svømmer freidig videre før Haugland får dratt den om bord.

— Det har ikke stått her lenge. Det ble antagelig satt i går kveld, og så har de kanskje vært og tømt det allerede i morges, sier Haugland.

Haugland håper at øynene som følger båten fra hyttene skal legge merke til beslaget.

— Det at jeg er ute kan nok skremme noen av dem som kunne tenke seg å sette garn etter laks, fordi de ikke vil miste garnene sine, sier han.

Et nytt garn koster rundt 500 kroner.

— Og det kan du få kjøpt ganske mye laks for, hvis det er det du er ute etter, sier han.

— Og for boten på 8-10 tusen blir det enda mer, legger han til.